Careface!

Av og til må man gi litt faen. Bry seg litt mindre, ikke bry seg i det hele tatt.

Det er som Lars beskriver så godt i første kapittel av Beatles, når alt går saktere og menneskene rundt deg blir borte og du tenker at pokker heller.

Jeg har en tendens til å sette karakter på meg selv. Jeg analyserer og grubler og river alle situasjoner fra hverandre. Hva var det jeg sa? Gjorde jeg rett? Kunne jeg opptrått annerledes? Og jeg prøver hardt å tenke at "jaja, shit happens" eller "hvem bryr seg", men sannheten er at jeg bryr meg. Veldig. Og jeg kan love deg, at som den perfeksjonisten jeg er, blir det aldri helt bra nok.

Jeg tror jeg kjenner det mest kritiske mennesket i verden. Han er en god kamerat av meg og han analyserer ihjel enhver situasjon slik som meg. Der jeg kommer ut med at jeg var kanskje ikke så verst, kommer han ut med at han var helt på trynet. Og da kan du tenke deg hvordan han kommer ut i situasjoner hvor jeg hadde vært misfornøyd..
MEN! Han finnes ikke kritisk til andre! Andres feil og mangler omfavner ham og synes er greie, ja av og til sjarmerende. Så da lurer jeg på. Hvorfor er standarden så mye strengere når det gjelder oss selv? Er vi altfor greie mot alle de andre? Eller burde vi gi oss selv en break og bare gi faen et lite øyeblikk? Er det riktig å forvente at vi selv skal være supermenn (evt. damer)  mens de andre skal få lov til å være plebs?

Handler det om å være det beste man kan være? Og blir man det ved å hele tiden presse seg selv til å være ekstra snill, ekstra flink og ekstra super? Jeg har kommet fram til at selv om jeg til en viss grad får tilfredstillelse av å være flink og føle jeg gjør noe bra, så er det virkelig ikke sunt i lengden å gnage for hardt på de gangene man kanskje ikke var helt optimal. Jeg tror at jeg er på mitt beste når jeg er meg selv. Og bare det. Og jeg er ikke meg selv når jeg streber etter å være noen jeg ikke er. Selvfølgelig skal vi være snille og flinke og gjerne perfekte av og til også, men til hvilken kostnad?


Så jeg øver. Jeg øver på å gi faen. Eller på å gi blanke om du foretrekker den varianten. Jeg foretrekker faen, for så heftig er det faktisk.