fredag 18. desember 2009

Jeg har mista den litt..

Jeg har mista den litt.. den vakre, fantastiske deilige julefølelsen! Dere som kjenner meg vet at for meg er det en tragedie og kan kun sammenlignes med ting som har blitt skrevet ned i verdenshistorien som katastrofer.. Dog på et mer personlig plan.. Jeg skal ikke si at det er like tragisk som 2.verdenskrig, eller hungersnød i Russland, for så selvopptatt er jeg heldigvis ikke. Men det er grusomt. Og kaldt.

Jeg våknet i dag og kjente etter, som jeg alltid gjør. Hvor hodet mitt er hen, hvordan kroppen min fungerer, og nå for tiden om knærne mine har tenkt å være venn med meg i dag, og etter å ha krysset meg gjennom min vanlige liste med kjenne-etter-punkter kom jeg fram til at noe manglet. Den stemningen jeg jobber så hardt for hvert år. Den som sitter spikret fra 1.desember og som jeg i fortvilelse må legge fra meg litt utpå nyåret. Den er ikke der! Jeg har mista den!

Jeg har ingen sommerfugler, ingen "Engler daler ned i skjul" festa på hjernebarken. Jeg spiser klementiner for harde livet og synger julesanger nesten hver dag. Men det setter seg ikke! Er det ikke plass til mer inni meg nå? Er det for mye gørr ellers?

Det bekymrer meg litt,  jeg må innrømme det. Jula er min tid. Min pause. Og siden følelsen mangler, er jeg redd for at pausa blir ikke-eksisterende også. Jeg finner ingen glede i å pakke inn pakker denne julen. Jeg sender ikke meldinger for å tvinge fram hint om hva som er under gavepapiret på pakkene mine heller. Jeg orker ikke bry meg om hvor Erik skal være hen julekvelden i år, selv om jeg håper han skal være sammen med meg, og jeg kommer ikke til å insistere på at vi baker negerboller, selv om det har vært tradisjon siden jeg ble født.

Det er som når jeg bakte pepperkaker for noen uker siden. Jeg brente meg, og det har kommet en litt småekkel skorpe på såret. Jeg er litt sånn. Kanskje jeg bare må få skrapet av denne skorpa først? Eller kanskje jeg må vente helt til det har kommet ny hud før julestemningen kommer? Jeg kjenner den hvertfall ikke ennå, og jeg savner den...

3 kommentarer:

Ulven sa...

Jeg håper at det går seg til og at du blir fylt av julestemning!!! Det unner jeg fantastiske STORE deg!

Stargazer sa...

Sånn kan det gå. Det høres trist ut Silje. :-(

Jeg vet ikke engang om jeg har lyst til å feire jul, det er kanskje kynisk å si, men det virker som om hvert år blir mer og mer som et slags monument over ting som ikke er slik de var før.
Når man var litt ung og blåøyd.

Jeg har ikke hatt årntli julestemning på flere år. Ikke har jeg kunnet komme på noe å ønske meg heller. Jeg håper jeg klarer å hove inn litt julestemning i siste liten slik at jeg ikke blir ei plage for de rundt meg hjemme.

Den gamle sa...

Da er du vel ikke interessert i å vite at jeg har en pakke til deg. Den er 50 cm lang, 30 cm bred, og 40 cm høy.