Jeg er en streber.
Hver dag streber jeg etter å bli bedre. Ikke etter å bli en annen, eller, who am i kidding, av og til etter det også, men stort sett etter å bli en bedre "meg". Og etter å "være meg selv nok"
Det er ikke hver kveld jeg er like fornøyd når jeg legger meg. Av og til har jeg gjort en dårlig jobb. Noen ganger har jeg ikke forsøkt skikkelig engang. Noen ganger er det rett og slett latskap, andre ganger er det for skremmende å begynne på. Men andre ganger. Andre ganger fortjener jeg medalje. Og champagne, selv om det er oppskrytt.
Jeg vil fylle min egne sko. Bli så bra jeg kan. Utnytte mine talenter og bruke mitt fulle potensiale.
Leve på en slik måte at når jeg har sunget min siste strofe vil jeg kunne klappe meg selv på skuldra og være fornøyd. Fornøyd med meg selv og det jeg har oppnådd.
Og viktigst av alt; ikke angre på det jeg har gått glipp av.
I dag fortjener jeg ingen champagne, men jeg har lagt en cola i kjøleskapet til i morgen. Kanskje kan jeg sprette den da, ta et glass like før jeg skal pusse tenner og plassere hodet på puta.
Frankieboy gjorde det visstnok på sin måte, jeg vil herme. Men er jeg meg selv nok da?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar