tirsdag 27. oktober 2009

gullspindelvev og nirvana

Hun tripper spent. Ned trappa hun blir så sliten av å gå opp, men som nå farer forbi under henne. Ut i den klare lufta. Våren har kommet. Hun lurer på om hun skulle tatt med seg en ekstra jakke. Endelig er hun ferdig og klar. Bufferen, venninna som skal redde det hele om noe skjærer seg. Fyret for skipene der de sakte, men dog noe usikkert, beveger seg mot hverandre i vårens gater.

Hun står i kø. Forventningsfullt. Betaler for de to ølene og speider. Etter han. Denne noen hun aldri har møtt, men som likevel kjenner henne. Kjenner hennes drømmer. Hennes følelser og hennes redsler. For de er akkurat de samme som hans. Bufferen nikker og smiler. Han kommer nok.

Konserten begynner. Hun har klart å finne seg en plass bak miksebordet med godt utsyn mot scenen. Titter spent rundt seg. Hun ser han fortsatt ikke. De vugger i takt rundt henne, og de som står rett bak har allerede fått mer enn nok å drikke. Av og til svinger de glasset litt i overkant. De edle dråpene balanserer på kanten. Lommene vibrerer spent og han lurer på hvor hun er, om hun ser godt og om han skal komme dit. Til henne. Om de skal se konserten sammen. Det tingler i mellomgulvet.

Hendene deres møtes. Tilfeldig. Han sier han stjeler en klem, noe han ikke hadde behøvd. Han ville fått uansett, hun deler gladelig. De har snakket om dette møtet mange ganger. Om hvilke låter han håper de spiller, og hva de eventuelt skal gjøre om de ikke finner noe de kan snakke om. Om kjemien bare var en innbilning som kun eksisterer på nett.

Han kryper nærmere og lukter på håret hennes. Hun kjenner det, og en varm følelse brer seg nedover ryggraden. Dette er da vel nesten som på film? En av disse klissete slagerne hun alltid har mislikt. Mislikt fordi de umulig kan ha vært sanne. Han er akkurat som hun hadde håpet. Hendene leter etter hverandre. Finner hverandres innside og utforsker. De passer som lunka badevann, grill og øl en varm sommerdag. Det kan umulig finnes noe bedre. Hun og han. Sammen.

De går gatelangs. Vet ikke helt om de skal holde hender eller ikke. Om dette virkelig er sant eller om de vil våkne snart. Han ler av naiviteten hennes, av den barnslige gleden over blomster i grøftekanten. De titter på hverandre og smiler. Han med det litt alvorlig smilet sitt som egentlig bare fyller halve ansiktet. Hun liker det smilet. Virkelig. Han forteller trivia om forskjellige steder de går forbi. Her bor.. her så jeg.. dette er det.. hit må vi… Han deler hele hverdagen sin med henne og hun omfavner den med begge hender. Med sukker og salt på.

De spiser brente pølser og ler av menneskene rundt. Han mener de på benken ved siden av er i overkant drøye. Hun bare smiler. Hun er selvfølgelig enig, men det hadde hun antagelig vært i alt på det tidspunktet. Om han hadde fortalt henne at griser kan fly og at sola den kvelden skulle gå ned i øst, hadde hun vært hjertens enig. Verden kan da umulig bli bedre.

Hemsen er deres, so is the world. De prøver seg fram og smiler flaut til hverandre. De funker. Der som alle andre steder. Hun ligger på armen hans og han forteller om en bok hun må lese. Om en sang hun må høre og en festival de må gå på i sommeren som kommer. Hun hører halvveis etter mens hun beundrer øynene hans. Hun kommenterer dem, og han blir brydd. De store grønne øynene med gullspindelvev. De som ser ut til å romme all verdens mysterier og kunnskap. Verden snurrer når hun kikker inn i dem, og hun svever. Hun vil aldri komme ned. Dette må være det nærmeste hun kan komme nirvana. Nirvana med et annet menneske. Et menneske hun nettopp har møtt, men som hun har kjent for alltid.

De slynger ben, armer. De stopper opp og titter på hverandre av og til. Bare for å sjekke. Sjekke at det er virkelig. At det er de to. De er plutselig 16 år igjen. Nyforelska og nye i gamet.

Han minner henne om noe hun hadde glemt. Noe hun ikke trodde var for henne. Verden smiler og det skulle vært mandag hver dag.

5 kommentarer:

Audrey sa...

Aww, kjære søta mi, dette hørtes da vitterlig veldig kjent ut...! :-D

Silje sa...

knis;) sant?:)

Audrey sa...

I´ll be your buffer any time babes! ;)

Silje sa...

right back at yah, hun;)

Anonym sa...

Åh... lag en film! Den høres mye bedre ut enn alle jeg har sett tilsammen!
Du fortjener det :)
-K-