oppklaring til meg selv.

jeg gnir albuer med månen, og de våte veiene. det lukter sommer og regnet kjærtegner meg på kinnet. vasker bort støvet og solen fra tidligere på dagen. leppene smaker bringebær og is. Steinar lurer på hva forskjellen på å bli rystet og rista er, og du vet det. selvfølgelig vet du det. du er mitt orakel og kjenner meg nesten bedre enn jeg gjør selv.

magen er en trampoline og ser ikke til å kunne bestemme seg om følelsene skal være gode eller dumme. om det skal være steiner eller sommerfugler. om jeg skal sveve eller synke til bunns som en dupp. den kaster terninger og improviserer, noen vil nok også kalle det juks.

understrømmene river og overtonene synger. som en låt som enda ikke har blitt skrevet, men som er følt, sunget og levd. uansett hvordan den skrives vil den aldri vise min verden rettferdighet.

jeg kan ikke forklare det, men jeg vil ikke heller. Jeg vil putte det under gensern og gjemme det. bære det med meg, og av og til kjenne etter om det er der. at jeg ikke har mista det på veien til hvor jeg nå skal. for jeg ble et bedre menneske av det. av deg.

everytime i blink, i have a tiny dream

and my little pink heart, is on its little brown raft
floating out to sea.