Jeg skulle gjerne vært en av de som vet mye om det meste og som kommer med veloverveide uttalelser som får meg til å stoppe opp. Tenke. Kanskje forandre helt synet på en ting. Kanskje bli fascinert. Kanskje bli sint. Eller glad.
Jeg skulle gjerne vært et lite barn. Som ser alle fargene slik de virkelig er, ikke slik vi voksne ser dem. Blasse og grå mot alle de mørke hemmelighetene og smale bakgatene vi har snirklet oss gjennom. Som ser de enkle løsningene og som ikke alltid tenker konsekvenser. Som smiler med hele seg og kan smelte snøen og isen rundt hjertene til folk med latteren sin.
Jeg skulle gjerne vært en som overrasker. Som plutselig dukker opp med et hemmelig talent, som får det til å blåse på ryggen min og knitre i trærne.
Jeg skulle gjerne vært en som får folk til å gråte av latter. Som ødelegger sirlig maskerte øyne, og som kjennes i magen dagen etterpå. Som får vannet til å boble og håret til å flagre av gullkorn og treffende uttalelser ingen før har tenkt på, men som er enkle og geniale.
Jeg skulle gjerne spilt piano med kjærlighet. Såre fingre mot dunkle tangenter. Syngende toner som strømmer og snirkler seg inn, og som suger deg til seg uansett hvor hardt du kjemper imot. Lett vuggende på pianokrakken i svart-hvitt.
Jeg skulle gjerne skrevet slik Shakespeare gjorde. Ikke ord, men bilder av fortapte elskende, og magiske scener malt med sirlige bokstaver. Tidløse og hjerteskjærende.
Blow, blow, thou winter wind,
Thou art not so unkind
As man's ingratitude
4 kommentarer:
Du er den som synger så folk får frysninger og våte øyekroker, du er den som kan å spre ualminnelig glede, også er du så søt! :)
You and me both Silje. Det er kjipt å føle seg som det menneskelige motstykket til gråpapir, men om det hjelper noe så syns jeg du er bra.
Det er i blant du overraskar meg med skrivemagi. Sånn som setter ord på alt eg har tenkt og aldri fått ned på papir. Som får meg til å sjå at "sånn er det!" og tenke at "åh, det er den måten det virkar på for andre". Det er i min verden ein av dei tinga du ramsar opp at du gjerne skulle vore.
Så det!
Du er den som får meg til å fryde meg over at du koser deg Silje. Som mildt irettesetter meg når jeg bevisst bruker bokstaven J i min diksjon, når den riktige er G. Som napper meg i ermet og peker på frelsesarmesoldaten, der han står og samler inn penger til de altfor mange som har hatt adskillig mer uflaks i livet enn oss. Du er den som minner oss om at det er helt tilfeldig hvor vi er blitt født, og at vi like gjerne kunne vært født i Mexicos slumområder. Du er den som aldri slutter å tro på at det finnes snille mennesker, og at det fineste ordet er HÅP.
Legg inn en kommentar