it might have been an accident, it might have slipped your mind.

I et vanlig liv, en vanlig dag,på en vanlig gåtur gjennom ei gate eller en vanlig handlerunde på butikken møter du minst 20 personer du aldri har sett før. Du har aldri snakket med dem, aldri hørt hva de har å si. Du kjenner ikke tankene deres, følelsene deres. Du vet ikke hvorfor de smiler slik de gjør, eller hvorfor de ikke smiler. Likevel klarer du ikke unngå det. Du lager deg et bilde på hvordan du tror denne personen er.

Én ting er å lage seg bilder på folk du faktisk kjenner. Mennesker du har delt hemmeligheter med, ledd med, grått med. Noe annet er å lage seg hus og blokkleiligheter rundt mennesker andre kjenner. Kanskje mennesker andre kjenner fordi de har hørt noe av andre mennesker som har sett de på byen en gang. Tanta til naboen til bestemora til han som kjøper så mye øl på butikken, og som har rota med ho dama oppi Skåbu veit du.

Jeg har fått hørt ganske mye om meg selv oppigjennom som jeg ikke var klar over selv. Om halvparten hadde vært sant hadde jeg vært imponert over mine egne bedrifter, og hadde vært et scoop for senere biografiskrivere.

Og så er det engang sånn at ting skjer. Folk forandrer seg. Det skjer ofte ting i livene til folk de ikke deler med alle de nysgjerrige tilhørerne på kafeen på Coop. Det er ikke alt du vet selv om du TROR du vet alt.

Jeg er lei av å forsvare meg. Jeg er lei av å lese om meg selv. Jeg er lei av å høre dritt fra folk jeg aldri har snakka med og som hvertfall ikke brydd seg om min side av saken. Jeg skjønner jo forsåvidt at historien ikke hadde vært så interessant da, om begge sider hadde blitt vurdert,  og den hadde hvertfall ikke stilt deg i like godt lys som du antagelig ønsker ved å spy galle og oppgulp.

Det eneste jeg ber om er at du tenker deg om når du møter nye mennesker. Når du hører ting om andre mennesker som høres litt utrolig ut, eller som virker litt for heftig til å være sant, vurder det. Og ikke ta alt for god fisk. Det er ofte flere sider av en sak. Det er sjeldent den fulle sannhet som blir ropt mellom bygårder.

Og om du kjenner du er sprekkferdig med en halvsannhet du synes hadde vært fin og snasen som inngangsreplikk; klapp at kjappa.



p.s. det er snø! YAY!