onsdag 6. oktober 2010

Natur vs. Kultur


La oss gå ut i skogen og være glade dere. La oss puste inn den reine fine lufta og bli lykkelige, bedre og helere mennesker. Finnes det noe flottere enn mose og bark og elgbæsj?


Ja da, jeg er fullstendig klar over at jeg setter det på spissen her nå. At det ikke er nødvendig å spise granbar og barkebrød, gå mange mil i ulendt terreng og være ute i evigheter for å få en ok naturopplevelse. Kanskje heller omvendt. Jeg vet at det ekstreme ofte kun er for de ekstreme, og at det er mange som er en mellomting. En mellomting mellom det helt ekstreme og meg, Inngrisen med stor I.
Jeg har arvet det av bestemor. Vi er innegriser begge to. Vi liker varme i ovnen, gamle ukeblader i stabler, ulltepper og nedgåtte tøfler. ”Ta å gå deg en runde rundt fjøset hver dag” sier mamma til bestemor. ”Ja da” sier bestemor. Men ærlig. Hvorfor skal hun gjøre det om hun ikke har lyst? Om hun liker seg bedre inne hvor hun er rund i kantene av varmen og mjuk i knea av velbehag? Det er sunt med frisk luft. Ok. Så sett opp et vindu da vel.


Ok. Jeg er kanskje ikke sååå ille som jeg høres ut. Jeg kan godt tusle meg en tur når temperaturen holder perfekt turvær og se at verden er vakker. Shit, jeg kan til og med bli rørt der jeg står oppe ved Lisgrenda og titter utover bygda. Jeg ser jo at det er vakkert. Jeg er jo ikke helt evneveik. Jeg kan også kjenne at lufta er friskere og klarere på fjellet, og at maten smaker bedre ute på bålet enn inne på kjøkkenet når man har tusla ei runde. Det er bare ikke helt meg.


Jeg liker bedre trange lokaler (ironisk nok siden jeg er klaustrofobisk +), med stearinlys på bordene og et sløyt jazzband på podiet. Menneskene lytter halvveis og jeg har et halvfullt glass vin stående på det runde, lille, mørke kafébordet. Da føler jeg meg hel. Jeg føler meg lykkelig og bra. Luften er tung. Det er en stor mangel på elgbæsj, men om du leter godt  kan du finne noe lignende på herretoalettet. Og jeg er absolutt ikke alene.


I kampen kultur vs natur vinner kultur ganske lett for min del. Det er egentlig ingen kamp, og burde hvert avlyst. Du tvinger jo ikke fjærvektere og tungvektere å stille i samme klasse heller.


2 kommentarer:

Henrik sa...

Det ene utelukker vel ikke det andre?

Erik sa...

Uenig. Livskvaliteten øker for hver eneste høydemeter. Skuldrene senker seg, sjelen får ro og batteriene lades.

Og som det sies over her, det er da virkelig ingen grunn til at man ikke kan gjøre begge deler.