Let the flowers grow

Plantasjen og alle de andre store blomsterbutikkene har salg sånn utpå høsten. Ting de ikke har fått solgt tidligere i sommer. Blomster ingen vil ha. De står der med de tynne stilkene sine og titter trist på meg. Kanke jeg få være med deg hjem? Og så sier jeg: ja, det kan du. Jeg foretrekker alltid de som er litt herpa og ser litt triste ut. Sånn er det med mennesker også. MEN! Er det verdt det?

Om du sammenligner alle menneskene du har rundt deg med et enormt blomsterbedd. Gjør du det? De gule litt til høyre som blomstrer så fint og tidlig, men takker for seg når det begynner å bli litt kaldere i været. Og så har vi de bittesmå blå som tåler absolutt alt av vær og vind. Noen sprer seg som ugress og tar over absolutt alt av plass. Joda, de er fine, men det hadde vært fint om det var plass til alle de andre blomstene også. Og så har vi ugresset. Som popper opp overalt. Som det er umulig å bli kvitt uansett hvor hardt du prøver. Du kan alltids sprøyte med ugressmiddel, men da skader du alle de andre plantene også. Hvorfor kan de ikke bare skjerpe seg? Og så har du de som du virkelig elsker. Som du blir helt varm om hjertet når du ser de dukke opp fra den mørke, våte jorda. Det er ikke alle år de blomstrer like fint, men de er der under alt det svarte. Og dukker opp når du virkelig trenger det.

Selvfølgelig har vi alle de andre også. Som blomstrer en kort stund, og dør. De som du planter og som bare visner. Og du har de tynne stilkene fra salgsbordene. De kan ofte være de aller fineste. Eller de dør. Uansett er det verdt å stelle litt ekstra pent med de en stund. Kanskje blir de ugress, men de kan også bli til store fine røde klokker som varmer deg til frosten legger seg på senhøsten.

Let the flowers grow

ph: weheartit