Det er vakkert der jeg varmer hendene mine i lommene dine. Solen slikker bladene tørre for høstdugg og du smiler lurt mens du forteller om den siste konserten du var på.
Jeg er så goofy-happy at jeg blir ustødig i dine armer, og du stryker håret bort fra øynene mine. Det har flagret i vinden og blitt uryddig. Og du rydder meg og håret på plass igjen.
Verden tvinkler i gult, rødt og gull, og taggerne under brua har for en gangs skyld fortalt min historie. Endene sloss for oppmerksomheten, men du vinner.
Benkenes triste sitater passer ikke i dag. Heller ikke den ensomme nede ved elva. Brun frakk og kalde hender. Men det er vel sånn at alt har to sider, selv om jeg i dag kun ser den ene.
Vi sparker småstein, myser og klemmer hender.
Selv skosålene våre smiler der de blir trampet mot den våte asfalten.
1 kommentar:
Vakkert! :)
Legg inn en kommentar