I'ts coming on christmas

Nå er det snart jul igjen og jeg er totalt ute av balanse!  Jeg griner, og jeg ler. Jeg danser og skriker på snø, for så å surve for at den har kommet like etterpå.  Likevel gleder jeg meg som en unge hvert eneste år til å gå gjennom denne totale forandringen fra et normalt stabilt menneske til en blanding av et lykketroll på speed, og en dame i overgangsalderen. oooh! i can feel it coming.

snø, engler og nisser. julepapir og sprengt budsjett før jeg i det hele tatt har kommet halvveis. Jeg ELSKER det! Men det er også alltid ett eller annet sårt over denne plutselig intense gleden som alle på død og liv skal ikle seg.

It's coming on Christmas. they're cutting down trees. They're putting up raindeers and singing songs of joy and peace..

Oh, I wish I had a river I could skate away on..

Jeg er ganske sikker på at det ikke bare er jeg og Joni som føler det slik av og til. Alt blir så forsterka av jula. Alle følelser. Alt en har, og alt en ikke har. Lengsel. Ensomhet. Glede. Sorg. Om det er jeg som er ekstra mottagelig, eller om det blir ekstra masse av alt rundt disse tider, aner jeg ikke.. Steinene i magen blir større, hullene i hjertet blir videre og de som ikke er her fyller tankene mine. Samtidig er snøen vakker, smilene lyser og alt det røde varmer de frosne beina mine.

Jeg vet at for meg er ikke jula alle pakkene og alle pengene som skal brukes opp. Byttelapper og gavekort. For meg er jula, klisjeaktig nok, gløgg og god tid. Juletre og kortspill. Fyring i ovnen og ullsokker. Famile. Kanskje spesielt det siste.

Jeg gleder meg hvert eneste år. Til jul. Jeg kan ikke helt forklare hvorfor. Hva det er med disse datoene som får meg til å tilte og svaie litt mer enn jeg ellers gjør. Men jeg vet at julenissene er på plass i magen der de ligger og rugger på kampesteinene, og de røde silkebåndene er på vet for å knyte sløyfer på hullene i hjertet mitt.

Descartes var ikke dum, men det er ikke jeg heller.. så med min egen vri..

Jeg føler, altså er jeg. Spesielt i jula.