En sånn dag hvor jeg ville gitt alt for å være en annen. En av disse smilende menneskene som går tett to og to.
Jeg er sikker på at de kan se det på meg. Se at jeg har store hull, nærmest krater, jeg ikke klarer å fylle. Hull som blir stadig større, og som sakte, men sikkert, spiser meg opp innenfra. Jeg er redd jeg til slutt blir borte. Bare et skall. Kald og tom. Men jeg føler. Med hele meg. Det må vel bety at det er en stund igjen iallefall:)
Jeg vet det bare er en fase. En slik dag som går over. I morgen er alt bra. Jeg vet det, og jeg lengter.
Smile though your heart is aching
Smile even though its breaking
When there are clouds in the sky, you'll get by
If you smile through your fear and sorrow
Smile, and maybe tomorrow
You'll see the sun come shining through for you
Light up your face with gladness
Hide every trace of sadness
Although a tear may be ever so near
Thats the time you must keep on trying
Smile, whats the use of crying?
You'll find that life is still worthwhile
If you just smile
2 kommentarer:
Er sånne dager det er best å bare komme seg tilbake til senga og vente på neste dag.
-Bare noe herk at det er nettopp på slike dager Søvn nekter å ta turen innom, og heller lar sine to venner Angst og Frustrasjon ta turen innom isteden. Heldigvis pleier Utmattelse til slutt å forbarme seg og jage Søvn innom i noen få timer utpå morgenen, i påvente av at Imorgen atter en gang skremmer Idag unna med lysere tider.
Det er bedre å føle for mye enn å føle for lite, Siljevennen! Selv om det ikke alltid føles sånn...
Det blei mye følelse i to setninger. Men jeg mener i hvert fall at du blir et bedre menneske for dine medmennesker med, enn uten, følelser!
Du er bra! =)
Legg inn en kommentar