torsdag 10. september 2009

jeg elsker NSB

Jeg er ubestemt, akkurat som ipoden min. Nå er det forsåvidt jeg som har satt den på random og jeg kan skru den av igjen når jeg vil. Hvem som har satt meg på mix er jeg mer usikker på..

Av og til mistenker jeg den for å velge sanger som jeg absolutt ikke vil høre. Sanger som enten er helt på trynet utifra sammenhengen, andre ganger skippes det fordi det passer for godt. Musikk undrestreker alltid. Hvordan du føler deg, hva du har, men like ofte også hva du mangler. Nå er det Little Dragon (eller pling-plongmusikk som H. ville kalt det) som dysser ned togets tromming mot skinnene.

Jeg har for vane å alltid havne ved siden av håpløse togfarere når jeg kjører tog. Enten små, survete unger, folk med unødvendig høy lyd på spilleren sin og en sjelden gang disse spik spenna gærne menneskene som kjefter på høytaleranlegget og er sinna for seg selv. Gjerne veldig høyt. I dag er jeg heldig og kan lytte til den jevne duren mens verden farer forbi. Av og til ser jeg hus jeg kunne tenke meg å bo i, av og til møter trærne stille blikket mitt. De viker ikke, de vet at jeg vil være borte om et lite øyeblikk.

Da jeg var mindre fikk jeg tiden til å gå ved å studere menneskene rundt meg. Fantasere. Hva slags liv de hadde, jobb, familie, og om de likte sjokolade- eller jordbæris best. Min favoritt er jordbær -da som nå.
Nå vil jeg helst at togturen skal vare lenge, selv når jeg lengter etter det som kommer når jeg går av på min endestasjon. Jeg tenker. På tiden, på alt. Jeg gleder meg og nyter. Nyter disse timene for meg selv. Jeg og Neil eller Øystein, av og til Steinar, Tore og Bjarte. Jeg er alene med tankene mens toget spoler fast forward. Jeg mister vel egentlig to timer fra Lhmr til Oslo S, men det føles som om jeg får to timer ekstra. I gave fra NSB til meg. Som nå.

Jeg har sparket av meg skoene og krøllet meg sammen i setet. Ipoden min overrasker meg med "Closer" av Beady Belle -en sang jeg elsker, men som jeg ikke har hørt på lenge. Synthen og den myke stemmen er godlyder som bysser. Trærne husene og tiden farer forbi og jeg er fri.

Den distinkte lukten kiler meg i nesebordene. Lukten av den siste tunnelen før Oslo S.

5 kommentarer:

Katrine sa...

Det er av og til sånn at ein lang togtur er noko av det beste som fins. Eg sorterar ut tankane mine på toget, og finn utav det meste som er verdt å tenke over. Ser på ting som susar forbi, drømmer meg vekk i den nydelige kombinasjonen av landskap og musikk og innser, som sist gang eg var på tur, at det er ein tvingande nødvendighet og at alt plutselig er mykje bedre. :)

Ulven sa...

Aaaw! Du skriver så fint, vennen!

Blir i godt humør, jeg.

Henrik sa...

Jeg liker bloggen din. Du er flink til å oppdatere!
Liker du fortsatt NSB?

Silje sa...

er ikke like fan av NSB nå nei... men er fortsatt fan av å kjøre tog;) er forresten mystisk at togturen ikke er like fin på tur hjem fra oslo som til...

Unknown sa...

sv;
det e såklart både Blitzregn baby og Knekker deg til sist, og eg e strålande fornøyd med valget =D
gratulerer med valget =)

- Espen HK