nikotinflekker, kaffe og gule gardiner

Du lukter røyk og kaffe. Gammel mentoltobakk. Skapene dine inneholder en blanding av alt som kan få oss til å smile. Du ser ikke forskjell på blått og grønt på uno-kortene og taper alltid mot oss barna. Hendene lange og slanke med gule nikotinflekker på fingrene. Huden gennomsiktig og myk, som spindelvev. Når jeg legger hodet mot magen din høres de gamle gjenkjennelige lydene jeg hørte da jeg gjorde det samme som 5 åring. Du ramser alltid opp oss alle før du kommer til det riktige navnet, og slenger alltid en ekstra gang med kaffekanna før du treffer koppen. Du er høvdingen, stammelederen, og du leder med myk og kjærlig hånd. Maten din smaker bedre enn alle andre sin og du disker alltid opp med alt vi kan ønske oss. "Barna skal få det de har lyst på". Du subber rundt i de hvite tøffelskoene dine og klør deg i bakhodet. Du drar i tyggisen din som en fjortis og hoster krasse, djupe host. Hengslete armer og bein, men med en styrke kroppsholdningen aldri vil røpe.


Med kaffekoppen trygt i hånda og røykringene sivende omkring kroppen, med beina i kors og hvite sko på beina. Sjef, overhode, Bestemor.