muligens Big bang på torsdag...:)

De åpner med en slager, Hurricane Boy. Gretchen dunke stødig med Olafs hjelp, den skamklipte hippien gliser konsentrert. Øystein har allerede damene i sin hule hånd, det er bare et tidsspørsmål før skjorta går. Han har strategisk nok trykknapper, hans fru hadde måtte sydd heftig om det ikke var tilfellet. Det er bare han som kan være så breial og nasty og fortsatt komme unna med det, ikke bare komme unna, men være skamheit. Nikolai spiller som bare Nikolai kan. Endelig er han tilbake. Endelig. Lysene reflekteres i stemmeskruene. Ølen smaker bittert og kjøler behagelig.Støvet glinser i lysene og bassen dunker i gulvet. Jeg er rusa, høy på de svette kroppene som danser i takt med musikken rundt meg. De smiler alle sammen, akkurat som meg. De smiler i lyset fra lyskasterne og slipper seg løs. Vi er i ett med hverandre og alene på samme tid. Alene med følelsene, men sammen om opplevelsen.

Alt var bedre før. Det kommer aldri en ny Elvis. Hans hoftevrikk kan ikke kopieres og vil aldri kunne skape lignende hysteri igjen. The Beatles. Aldri noen ny Beatles. Paul kommer fortsatt med oppgulp, en og annen bra låt, men det kan ikke sammenlignes. Something in the way she moves treffer meg fortsatt i mellomgulvet. Det er spent umulig å ikke vugge i takt. Småsur gitar, gnikkelyden ved skiftende grep. Vakkert. Tom Waits og Neil Young, ingen nye låtskrivere som Tom Waits og Neil Young.


Ikke bare kvaliteten på musikken har dalt, men også rockestjernefaktoren. Turboneger fikk pes da de forlangte flere liter med sprit på Otta Mart'n, Rehab i hytt og gevær. Ingen kveles av sitt eget spy lenger.

Øystein har endelig revet opp skjorta. Ive got the sound, Ive got the feeling, Ive got the sweat, and I need a job. han brenner seg på sin egen brystkasse, og jentene synes det er fett;) Jeg også.