ENGA!

jeg forstår det ikke.. hva er det som gjør at jeg blir så sykt forbanna når vi taper?eller når vi spiller uavgjort?jeg er ikke spesielt interessert i sport sånn i all sin helhet.jeg er ikke så glad i å se på kamper jeg ikke er følelsesmessig knytta til. når noen sier at vi suger kjenner jeg dampen tyter ut av øra. jeg sender hat-blikk til småunger og drømmer om å klistre tyggisen min i håret på gamle menn. Det var en liten tarm av en 10-åring som påsto at vi var dårlige, og jeg kjente jeg ville kvele han. Når noen kommer med stygge bemerkninger om gutta blir jeg ekte såra. jeg kjenner ikke de 11 gutta utpå der, jeg er heller ikke født og oppvokst i oslo. likevel blir jeg så eitrende forbanna! jeg blir glad også da. når vi vinner;) eller når Panzer knuser en motstander ved å dytte litt på han. eller Doffen løper motstanderen i senk. eller vi scorer. da blir jeg skikkelig varm-innapå-glad.

Syng HØYT hvis du er VÅLENGA!!