lørdag 18. februar 2012

En fot utenfor holder ikke.

Klokken er tre og du har sovnet. Jeg ligger våken og kjenner på hvor varmt det er i rommet, selv om vinduet står oppe, og tillater meg selv å tenke at det snart er vår selv om kalenderen sier bare februar,og vi neppe får noen vår å snakke om før den har hoppet over til april.

Vi har ligget våkne og snakket. Snakket om rare statusoppdateringer, om hvor fint det hadde vært om jeg hadde lappen, at hvis vi kjøper oss hus må jeg bli hagedame og om programmet om thrash-metall vi akkurat har sett på tv. Jeg får ikke lov til å stryke på deg. Du er så enormt kilen, men du lar deg overtale til at jeg får legge hånden min på skulderen din. Om jeg holder den i ro. Du stryker meg på ryggen og lurer på hvordan jeg ble så myk. Ler og sier jeg har verdens verste tacoånde. Vi har blitt det gamle paret som spiser taco på fredager, underholdt av Almås & Co. Du synes Eva Joly var kjedelig, jeg synes hun kler grønt. Vi er enige om at Soundtrack of our lives er et bra band.

Det er så varmt at det ikke hjelper å stikke bare en fot fram fra dyna. Ryggen må også være naken. Det er snart vår. Selv om det er bare februar.

3 kommentarer:

Den gamle sa...

..og med våren dukker sommerfuglene opp. Stas.

Hilde sa...

:)

Audrey sa...

Du er... unik. Kan du komme og bo i skapet mitt? Please? <3