onsdag 5. mai 2010

Hei, i dag er verden helt fantastisk og nå skal jeg smile hele dagen til krampa tar meg

Kan man bare bestemme seg for å være lykkelig?

Jeg og Kjersti diskuterte lykke over en kald pils med rim på her om dagen. Hvorfor noen alltid må ha noe de er misfornøyd med. Noe å klage over. Kan man bare bestemme seg når man våkner om morgenen for at "Hei, i dag er verden helt fantastisk og nå skal jeg smile hele dagen til krampa tar meg"?

Kanskje er det fordi vi vil ha noe å strekke oss mot. Å være hundre prosent fornøyd kan vel kanskje virke litt som et punktum? Hva skal jeg jobbe mot om alt alltid er fantastisk? Er det den indre streberen?

Jeg vil gjerne være 100% lykkelig. Jeg vil gjerne smile av ingenting på t-banen, kun fordi jeg er grisehappy, og danse for meg selv nedover Carl Johan som om ingen ser meg. Og av og til tar jeg meg i at det er kun jeg og mitt hode som stopper meg fra nettopp det. Er vi ulykkelige med vilje fordi vi ikke vet hvordan vi skal behandle fullblods lykke?



Jeg satt på trappa med Julie i dag, nede ved tigern. Sola slikka ansiktet mitt, jeg hadde en iskaffe i hånda og ei fantastisk venninne ved siden av meg. All tiden i verden og sommern er like rundt hjørnet. Det var t-skjortevær enda det bare er mai, og guttene ved siden av oss lo høylydt. Hvorfor var jeg ikke euforisk i dette øyeblikket? Er jeg vanskelig å tilfredsstille? Har jeg unormale forhåpninger rundt livet? Burde jeg senke kravene?

Neh. Jeg tror faktisk ikke jeg hadde klart å gjenkjent 100% lykke. Jeg vet at de gangene jeg er nærmest å være heeelt happy er når jeg hører på noe vakkert, eller ligger i gresset med noen jeg er helt avslappet med en sommerdag uten tidsbegrensninger. Da innbiller jeg meg at jeg er nærmere 90 av 100 på "jeg er griselykkelig-skalaen".  Men 100%? Hva i pokker er da det?




Så da lurer jeg på. Finnes det en oppskrift? En måte å oppnå dette fantastiske som det synges, skrives og fortelles eventyr om? Hvordan får jeg dytta min ellers så oki og til tider flotte hverdag opp det aller siste hakket?

Jeg vet jo at det er opp til meg, men litt tips på veien må da være lov?



Ph: glittertears og weheartit 

4 kommentarer:

Spinn sa...

Jeg tror det gjelder å legge lista lavt.
Det funker i hvert fall for meg.

Det er de små tingene som gjelder, liksom. Alt trenger ikke være perfekt for at jeg skal ha det perfekt. Fordi, alt kan ikke være perfekt hele tiden. Det er ikke mulig. Så, man tager hva man haver og kaller det perfekt.
Tror jeg. Dette ble litt vanskelig å formulere :)

Anywho; varmt vær, gode venner og en kaffe. Det skal ikke mer til før jeg har det perfekt. Det er ikke mye, men det er det som skal til ;D

Eller, det er vel eeegentlig ikke perfekt, men jeg har bestemt at det er perfekt.

Æsj, vi tar denne samtalen face to face en gang, kan'ke formulere meg klokka to om natta :D

Jeg skal jobbe i Øyer i hele sommer. Jeg stemmer for at du og jeg tar en is utenfor Mix etter jobb en dag også filosoferer vi. Lurt, lurt.

Espen HK sa...

"Spinnvill" kom meg litt i forkjøpet, for min del prøver eg bare å skyve ned listen når eg merker at no burde eg egentlig ha det skikkelig bra, eller no ville det vært deilig å ha det skikkelig bra, så har eg det bare bra med meg sjøl og whatever.

Hender nok ikkje i nærheten av ofte nok, men det har hendt at eg våkner og finner ut at "i dag skal verden være et fantastisk bra sted, eg skal smile og være snill og glad og ha det skikkelig bra". Så legger eg listen litt for lavt, og går ut og har det deilig. Det e litt deilig, men samtidig så e det deilig å lande igjen og flytte listen opp igjen med ny motivasjon for å komme over listen - mer tilfredsstillende å være tilfreds når man har mer å være tilfreds over, sortof..

Unknown sa...

Utrolig mange bra spørsmål her, som jeg har spurt meg selv mange ganger.

Jeg tror ikke man kan bestemme seg for å være glad, men jeg tror man kan bestemme seg for å konsentrere seg om det positive, og ikke hisse seg opp over de småtingene som skjer, og at man da vil ha det bedre, og at det blir lettere å føle seg glad.. Hvis du skjønner?

Og jeg er ikke enig i at man skal "senke kravene" heller, men som regel så er det nettopp de små tingene som gjør deg mest lykkelig. F.eks å nyte en kaffe i sola sammen med en god venninne ;)
Det gjelder å leve i nuet. Konsentrere seg om det som skjer der og da.

Og for meg så hjelper det også ofte med musikk. Det kan få meg lykkelig. Og det å tenke på mennesker jeg er glad i, eller ting jeg gleder meg til, f.eks reiser eller konserter :)

Jeg skjønner heller ikke hvorfor folk er så misfornøyde hele tiden, og hvorfor det er så mye lettere å prate om alt som er feil og leit og dumt, istedenfor det som er bra..

Kanskje vi skal bli flinkere på det?

Gleder meg ihvertfall til grilling i parken, for DET gjør meg glad :D

Anonym sa...

Det perfekte bør være uoppnåelig. Hvis du opplever det perfekte hva skal man da strekke seg etter resten av livet?

-GULLIK-