blå-lørdag.

jeg hater å bli skuffa. at noen skuffer.

likevel er det greit å få avklart hvor en står. da slipper man å bli skuffa igjen seinere. hvertfall på samme måten. 

det er hardt å ha troen på noen som ikke har troen på seg selv. spesielt når de kanskje ikke har allverdens tro på deg. vi er speilbilder av hverandre, men om noen ikke vil se, kan man heller ikke tvinge dem til det. blanke, tomme øyne som ser inn i dine og ikke ser noe, selv om du prøver alt du kan å fortelle alt. 

det er en litt blå lørdag. lørdagen som jeg trodde skulle bli lysegrønn og fin med røde blomster og pinneis. det blir vel ikke alltid som en håper. vil en ha det fint så får en ta ansvar selv. 

ph: Hans Marius Norvik.