Susanne Sundfør er glad i reverb. Jeg er også det, men synes kanskje det kan bli litt over the top noen ganger. Jeg liker rene stemmer. Liker å høre hvordan de virkelig høres ut. Hun synger fint, men jeg tok meg selv i å tenke at hun så litt bortkommen ut der oppe, selv i det lille lokalet. Jeg syntes det var fint, men litt kjedelig, og så. Så sjarmerte hun meg. Hun stoppet opp og lurte på om det var greit at hun spilte en sang til? Bare en sang, altså. Og så smilte hun, dro den lange luggen bort fra øynene, snufsa litt, før hun la de lange fingrene ned på sine Fender-tangenter. Jeg har hørt The Brothel mange ganger, men jeg hørte den for første gangen i dag. "You cover your eyes, you cover your mouth, you cover your ears. Still you follow my trail." Det var vakkert, og Big Dipper er min favoritt. Selv om jeg nesten aldri kjøper noe.
Jeg skal prøve med mer komma. Jeg tror jeg skal gjøre det.
2 kommentarer:
Åh, eg e en røver med komma. Noen ganger e det kjekt å være kort og konsis og få fram poenger på en brå måte som gjør at poenget synker inn litt etter at setningen e ferdig, men ellers e det stort sett så mye eg vil ha sagt og tilføye at komma og tankestrek har blitt svært trofaste følgesvenner av meg. Husker eg fikk mye kritikk for det på ungdomsskolen, kunne finne på å skrive avsnitter med normal størrelse men kun 1-3 punktum. Prøver å begrense meg no og forestiller meg at eg e blitt bedre på det, men noen ganger e det deilig å bare kunne føye til og føye til og pakke inn i kommaer og tankestreker (og parenteser dersom det ikkje e skolestil (parenteser i skolestil e stortsett kjempefyfy (som du ser hindrer ikkje det meg utenom skolestiler))) til det ikkje e mer å føye til, og så sette punktum og være ferdig. I tillegg digger eg å variere setningsstruktur, og setningsstruktur-utvalget e stort sett mer begrenset jo kortere setninger..
sv;
Forsåvidt et godt poeng, der sliter eg stort sett når det kommer til sanger av typen dagens sang som også e "deppe-sanger" - de kan funke på en dårlig dag, de kan funke på en bra dag. Med gladmusikk e det ikkje like ofte sånn, tror eg. For eksempel Grand Island, føler at det kan brukes litt til "lift me up"-sang, men då skal man være oppløftbar, so to speak - e du totalt nede og megadeppa, fønker det ikkje helt.
Godt å høre at det e en bra dag, ihvertfall! =)
Jeg føler meg fortsatt litt tåpelig når jeg bestiller kaffe "to go." Litt som en slags, hva skal man si.. Jappe-soss-holier-than-thou-person som later som han/hun er internasjonal og verdensvant. Voksen er ikke ordet som dukker opp når man ser dem.
En enkel kaffe latte med karamell. Ganske enkelt. Men straks den kommer over i en papirkopp er det litt strebersk, eller hva? ;-)
Punktum er pent, men komma kan brukes til så mangt. Jeg er kommakriminell, på den måten at jeg heller. Bruker. Punktum.
Litt som Erlend.
Loe, altså.
Hahah!
Nå skal jeg følge din blogg!
Legg inn en kommentar