fredag 26. mars 2010

Be dog or be go

En konsertopplevelse.
Stein Torleif Bjella. Parkteatret, torsdag 25. Mars 2010.


Konsertvettregler:
  1. Om du går på konsert og lyden er for høy til å kunne holde en vanlig samtale, hold kjeft. IKKE rop!
  2. Plasser deg i konsertlokalet utifra din høyde. Er du 2.10, still deg ikke foran ei på 1.60.
  3. Det er under ingen omstendigheter lov til å kaste ølglass, vinglass, i det hele tatt noen form for glass.
  4. Meningsløs hopping og dansing med store bevegelser egner seg ikke i helt fulle lokaler. Spesielt ikke under en ballade.
  5. Pauser mellom sanger innebærer ofte informasjon om neste sang. Klapp att kjappa.


Og så kom de. De tre wannabehippe-midt-tredve-kjærringene og snek seg foran meg. Jeg hadde da stått der i to timer og voktet plassen min som en hauk. ”Vi fikk lov av han til å stå her og da bare må vi nesten det”. Takk skal du f***-meg ha. The smellycats (ja, de hadde tydeligvis vært ute og danset eller no først, og luktet deretter) klarte heller ikke å stå stille under konserten,men løp frem og tilbake til baren og brøyta seg fram med spisse albuer. I tillegg til den høylydte fnisinger. GUD BEDRE.  Jeg oppfører meg alltid eksemplarisk på konserter.


Han synger om en fyr som alltid var han som aldri var noe. Ble aldri kasta ball til i gymmen. Plukka ut sist ved lagvalg. Mista skjortsen i stupet, og alltid glemt. Og jeg tenkte. Den sangen kunne jo vært om meg.


Og så tenkte jeg. Silje. Skjerp deg. Du har alltid hatt det jævlig bra. Det er bare de siste åra som har lugga litt. Du har alltid hatt masse venner. Du har riktignok aldri vært den mest populære, og det hendte vel rett som det skvett at du var sist valgt i gymmen, men du har aldri blitt glemt. Utenom den ene gangen da du var seks år og skulle begynne på håndball, og treneren glemte å rope deg opp ved første lagopprop (der endte for øvrig min håndballkarriere. Kanskje likegreit).
Du har aldri drevet med noe du ikke har fått til, og alltid vært elsket av dine foreldre. Du har smilt, du har ledd og du har hatt det dugelig bra. Slutt å surv.


Jeg kjente hånda di mot korsryggen min og det var digg. Du er digg.
Du fortalte at du, når du var ute og tok ut penger til t-skjorte, sto foran Ingerid Stenvold i minibanken og at du køla det til og trykka feil. Jeg veit du synes at du synes at hun er heit, og jeg synes i grunnen det er helt oki. Det hadde vært verre om det hadde vært ei ”vanlig” jente. Og jeg er for øvrig enig. Hun er et grepa stykke dame. Jeg sa at du kunne sette henne på lista di. Over kjendiser du hadde fått lov til å ha sex med om sjansen skulle by seg. Du sa det var greit og lurte på hvem jeg hadde på lista. Mhm.. ” Han Audun i SV, Kristopher Schau….” Du rista på hodet og påsto at mine var for enkle, og jeg måtte minne deg på at han Audun er godt gift.



Bjella var bra. Ølen var så som så, ”det er jo tross alt bare Aas”. Damer i midt-tredve som skal ”gjøre konserten” er ræva, og du er digg.

p.s. Jeg vant ikke fruktkorga denne gangen. Det lucky ticket var grønn, w 35. Jeg hadde grønn, w 50. Men jeg var da ganske nær.

3 kommentarer:

Katrine sa...

Åh, konsertvettreglane på sitt aller beste! Det burde vere høgderangering på konsertar. Dei lågaste får stå fremst og dei høgste blir dessverre forvist bakerst.

Eg må dele synet av ein annan rimelig plagsom type på slike konsertar. Fra Depeche Mode i København. Inderplæne, der vi idiotar betalte 200 kr ekstra for å komme nærmare scena. Tre minutt før konsertstart var mr. rosa cowboyhatt ute og fanga øl. Og kom tilbake med eit bærebrett med fem øl og brøyta seg fram til sine medkameratar ein halvmeter framfor meg. Han og kompisane betalte 700 danske kroner kvar for ein konsert dei neppe kan ha verken sett eller hørt stort av. Åtte meter fra scenekanten.

Lurer på kvar dei kjem fra, alle dei høge, tone-, taktdøve og irriterande folka som dukkar opp eit halvt minutt før bandet går på scena, like framfor deg.

Hilde sa...

Kristopher Schau? :)

Silje sa...

Han er jo skamheit!