tirsdag 23. mars 2010

All the lonely people

Ensomhet. Når en smaker på det ordet får det en liten lei bismak. Ikke så reint liten egentlig heller. Stor, tung og svart. Sug i magen og bøyd hode.

Det krever mot det å tørre. Tørre å være alene. For så å trives med det.

Father MacKenzie, writing the words of a sermon that no one will hear. No one comes near

Vi skal liksom ikke være alene i følge normene. De pokkers normene. Vi skal være minst to. Vi skal ha så mange venner som mulig på facebook, snakke i telefonen i mange timer hver dag, og ha fulle dager og kvelder. Kafébesøk, kinodater, hytteturer. Vi skal sosialiseres til vi nærmest sitter sammen og ikke er i stand til å gjøre noe alene. Gjør du ikke det må det da være noe galt med deg? Er du så grusom at du ikke har noen venner?



Eleanor Rigby died in the church and was buried along with her name. Nobody came



Det samme er det med å valget om å få barn eller ikke. Får du ikke barn er du grusom og hjertekald. Velger du å ikke få barn fordi du fokuserer på karriere er det enda verre. Da kan du i tillegg til grusom og hjertekald føre på egoistisk og selvsentrert.

Hvem er det som tar disse valgene for oss?
                                                                                          
                                                                            
     
Mange har kanskje ikke valget. De er alene uten å ville det. De våkner alene, legger seg alene. Dør alene. Jeg leste for en stund siden Kristopher Schaus bok "På vegne av venner", hvor han har skrevet om ensomhet i praksis. Du dør, og ingen savner deg. Ingen merker det, og verden surrer videre uten pause. Men det å velge å være litt alene. Det er noe annet. Det å være komfortabel i sitt eget selskap.




Det er en øvingssak, jeg vet det. Å ikke ha klump i magen og tungt hode når du er alene.
Å kunne tilbringe en lørdagskveld i ensomhet. Gå på konserter eller kino alene. Gå på kafé og lese en bok uten å til stadighet kikke på nabobordene og misunne. Men det er deilig når en endelig klarer det. Å være komfortabel med seg selv. For jeg tror det er det det handler om.

"Jeg er såpass oki at det holder å være bare meg. En kveld, ett minutt, ett liv. Om jeg ønsker det."





Look at all the lonely people




ph:   glittertears og http://lissis.blogspot.com/

5 kommentarer:

Erik sa...

Bra innlegg:)

Den gamle sa...

Når de blå stemmende fyller hodet, er det kanskje (noen ganger) godt å være alene også. Det synes ihverfall jeg.

Den gamle sa...

Farken. Hva hadde norsklæreren min sagt hvis han hadde lest dette. Slurv, hadde han sagt. Jeg prøver igjen. Når de blå stemmene fyller hodet, er det noen ganger godt å være alene. Det synes ihvertfall jeg. Puh!

Julie sa...

Jeg må gjøre begge deler, både være alene, og være sammen med andre. Ikke samtidig selvfølgelig :)
Men jeg har behov for begge deler! Og jeg har et akutt behov for å være litt sammen med deg! Café, eller hjemme hos meg, same same :)

Audrey sa...

Du er nydelig! <3