mandag 8. februar 2010

Pick Me!

Hørt den grufulle låta "Musik kan byggjast ut av gledje"? Vel, det er sant, men for meg er musikk ganske så mye mer. Alt, faktisk.

Ja,da. Jeg vet det. 80% prosent av de som forsøker seg på denne konkurransen vil helt sikkert fremme den påstanden, og jeg vil tro at det helt sikkert er noen som kan fremme den med all ære i behold også. Men ingen av dem er meg.

Jeg elsker følelsen av å komme inn i et konsertlokale og kjenne varmen spre seg. Den begynner i magen, og jobber seg oppover. Muskel for muskel, sene for sene til hele kroppen min dunker. Dunker i takt med alle de andre menneskene. Å trippe spent, i gode konsertsko mens jeg forsøker å finne en plass trygg for øl-dusjer og med god utsikt mot scenen. Helst så nærme lydmannen som mulig. Og så venter jeg. I spenning. På alle følelsene, på friheten. På det fulle hodet mitt som snart skal tømmes for så å fylle seg igjen med lys og lyd. Jeg elsker instrumentcheckene. Disse teaserne stort sett gitt oss av crew med de samme hjertene som mitt.

Jeg ser lydmannen regulere masteren idet oppvarmingsbandet går av scenen. Jeg har oppdaget noe nytt. I dag, igjen. Jeg vet at om en liten stund nå, alt ettersom hvordan tidsuret er skrudd i disse gudene som snart skal opp og fylle meg med alt, vil alt det jeg har ventet på og håpet på skje. Jeg vil fylles til jeg nesten sprekker av lykke. Jeg vil danse. Jeg vil synge og jeg vil være der. I mengden. Smile til min nye kompis tett ved siden av meg som vanligvis ville kastet stein på intimsonene mine. Dele vannet mitt med hun lille til høyre som ikke ser stort, men som er et eneste stort smil fra øre til øre. Og når alt er over, vil jeg sveve hjem.

Jeg egner meg som konsertpublikum. Jeg egner meg veldig godt, faktisk. Og jeg tror også jeg ville egnet meg som talatut utad i forbindelse med by:Larm. Jeg er også helt sikker på at jeg ville være et sjarmerende tilskudd til hordene av mennesker som ønsker å få "gudene" i tale. Diskutert Lillehammers lokale helter med Ingrid Olava, feeding med Kristoffer Schau og klangflatemusikk med Jaga Jazzist.


Jeg kunne også virkelig trengt en ny mobiltelefon. Min har blitt trist.


Pick me!

(by:Larm-konkurranse!)

2 kommentarer:

Den gamle sa...

du vinner mobilen. Garantert. Tro kan flytte fjell, hetes det.

Silje sa...

hehe;) vi får nå se på det da;) er vel ikke bare jeg som er lysten på den telefonen tror jeg;)