framover.

Av og til får man en overveldende følelse av forandring. At noe må skje eller at noe skal skje. At livet skal ta en annen vending, at ting aldri vil bli det samme. De du har hatt nærmest deg flyter bort og du står hjelpesløst igjen. Uten fotfeste og uten kraft til å komme deg videre. Videre til neste episode, neste kapittel. Det sies at sånne forandringer av og til er til det bedre. At man blir nødt til å finne igjen seg selv, hvem man er, hva man tror på. Men jeg ser ikke helt det positive i å få hele fundamentet revet vekk under beina sine. Et hus står dårlig uten grunnmur.

Et ønske om forandring er noe annet. Når man har gått rundt i samme sporet altfor lenge og det har blitt en sti. En sti som er altfor behagelig å følge og som fører til at man aldri kommer seg videre, videre til noe nytt. Noe givende, spennende og krevende. Nye mennesker, nye steder, nye hobbier, nye opplevelser. Eller bare et nytt syn på ting, en ny gnist. Et nytt par briller som farger verden i andre farger. Et nytt instrument som spiller andre låter enn de du har nynna til så mange ganger før.

noe må skje. snart.