nå er jeg litt glad jeg ble syk. jeg har funnet igjen en person som jeg ikke har satt så pris på på lenge. han har liksom vært der hele tiden, men nå har han virkelig vist seg å være en av de beste vennene i hele verden.det er akkurat som om han kan lukte når jeg har det kjipt og kunne trenge en melding. han peser meg ut på kaffe selv om jeg nesten aldri sier ja. ler av at jeg er teit og hører på meg når jeg snakker, eller bare tenker høyt. han er enig med meg, av og til, når jeg sier at verden suger. og av og til sparker han meg i ræva og får meg i gang igjen. jeg koste meg masse på lørdag, og vi må henge oftere!!
thanks D.;)
1 kommentar:
Noen ganger leter jeg meg fram til dette gamle inlegget, å det varmer mer enn 10 sprengfyrte bestemorovner, hver gang;)
tusen tak;)
*D*
Legg inn en kommentar