jeg er skadd, og sånn er det.

oki. jeg har grublet litt, og funnet ut at det er begrensa hvor mye jeg kan skrive her uten å ljuge. jeg mener, om jeg skal fortsette og late som ingenting. hva er poenget med en ljugerblogg? er ikke litt av poenget med blogger at man skal utlevere sjelen sin til masse mennesker man ikke kjenner?:)

jeg er skadd. jeg vil ikke bruke denne bloggen til å surve masse. vel, kanskje litt. men det er ikke hovedpoenget. uansett, det er min blogg, og jeg skriver det jeg vil. du kan bare la være å lese det.

dere som kjenner meg vil ikke bli så veldig overraska tror jeg. men dere som ikke gjør det, vel, jeg er ganske flink til å late som....
som sagt, jeg skal ikke lage en klage-blogg, men her er statusen nuh.
jeg er, som overskriften sier, skadd. ikke fysisk. men psykisk. har for tida en diagnose som lyder moderat depresjon. hjernekrympern min påstår at vi er mange som har det samme, men nesten ingen som forteller det. vel, jeg gjør det. jeg går hos psykolog annenhver uke og skal gjøre det til jul. går også på medisiner som funker alldeles utmerket.

Jeg lider ingen nød, og vil ikke ha no dikkedarer. vil bare kunne bruke bloggen min til å være ærlig:)

(om det er noen som er "skadd" som meg og synes min uttrykksmåte er støtende, sorry. men jeg takler det sånn. og bruker langt værre uttrykk en skadd..)

god natt alle sammen:)