tag:blogger.com,1999:blog-79725291950062540472024-03-06T01:45:48.776+01:00Believe in SpringSiljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.comBlogger315125tag:blogger.com,1999:blog-7972529195006254047.post-14965540259895285822012-06-07T14:43:00.001+02:002012-06-07T14:43:29.141+02:00min framtidsplan 1.Jeg skal gjøre mer av det som gjør meg glad.Siljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-7972529195006254047.post-88376740342136366852012-02-18T02:56:00.001+01:002012-02-18T02:56:36.869+01:00En fot utenfor holder ikke.Klokken er tre og du har sovnet. Jeg ligger våken og kjenner på hvor varmt det er i rommet, selv om vinduet står oppe, og tillater meg selv å tenke at det snart er vår selv om kalenderen sier bare februar,og vi neppe får noen vår å snakke om før den har hoppet over til april.<br /><br />Vi har ligget våkne og snakket. Snakket om rare statusoppdateringer, om hvor fint det hadde vært om jeg hadde lappen, at hvis vi kjøper oss hus må jeg bli hagedame og om programmet om thrash-metall vi akkurat har sett på tv. Jeg får ikke lov til å stryke på deg. Du er så enormt kilen, men du lar deg overtale til at jeg får legge hånden min på skulderen din. Om jeg holder den i ro. Du stryker meg på ryggen og lurer på hvordan jeg ble så myk. Ler og sier jeg har verdens verste tacoånde. Vi har blitt det gamle paret som spiser taco på fredager, underholdt av Almås & Co. Du synes Eva Joly var kjedelig, jeg synes hun kler grønt. Vi er enige om at Soundtrack of our lives er et bra band.<br /><br />Det er så varmt at det ikke hjelper å stikke bare en fot fram fra dyna. Ryggen må også være naken. Det er snart vår. Selv om det er bare februar.Siljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-7972529195006254047.post-10490750541727590852011-12-10T00:42:00.003+01:002011-12-16T01:34:09.566+01:0020+5<div class="MsoNormal">Og gatelyktene var enige. Selv de nikket bifallende. Hun skulle forandre seg nå. Hun skulle bli en annen. Det var helt naturlig, sånt skjer jo. Ingen er den samme som 25 åring som når de var 20. Og hun hadde levd mye på de 5 årene. Kanskje ikke i opplevelser, men i smerte, følelser og tanker. </div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Hun hadde alltid følt mye. Selv om hun hadde forsøkt å beskytte seg. De hadde glemt å fortelle henne hvordan beskyttelseshinnen hun hadde da hun ble født skulle gjenoppbygges dersom livets klør lagde rifter og sår. Hun hadde følt det da hun ble dumpet fordi hun var for snill av den første gutten hun slapp inn på seg på videregående. Han hadde strøket håret hennes og sagt det var han som var problemet, ikke hun. Dagen etter hadde hun sett han sammen med den lettkledde eksen. Hun hadde også følt det da han sluttet å krype inntil henne om nettene, og ikke lenger kysset skuldrene hennes varsomt mens hendene krøp ned langs midjen. Men nå skulle det bli slutt på det. Hun skulle bli hard.</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">De hadde snakket om det mange ganger. De var like. De følte mye, elsket med hele seg og verden rev seg jevnlig ut av hendene deres med altoppslukende kraft. De eksisterte med hele seg, men så likevel ut til å være hakket mer ulykkelige enn alle de andre. Han skulle bli slem, og hun skulle bli hard. De skulle ta over verden og herske. Antagelig ville de aldri bli riktig lykkelige, men berg-og-dal-banene ville i det minste være slakere. Og det var tross alt det som betydde noe der og da.</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Hun trampet i asfalten. De nye bootsene var egentlig altfor varme for årstiden, men hun elsket dem. Hun følte seg som en av disse traktorlesbene som de kalte dem. De er store, tøffe og lar seg ikke pille på nesen. Og de har boots som hennes. De var en del av hennes nye rustning. Mykt lær er sterkere enn det ser ut til. Slik skulle hun bli også. Seig, og tøff. </div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Det var kommet opp en ny restaurant der hvor hennes gamle stamrestaurant lå. Det var antagelig de samme eierne som skulle prøve på nytt med nytt navn. Hun beundret standhaftigheten deres. Kanskje hadde de ikke noe valg. Akkurat som at noen er myke og andre er harde. Slik er de restauranteiere. Det er bare slik det er, og slik ville det forbli. </div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">De skrålte utenfor puben. Glass mot glass. De hadde sløve øyne og store smil. Hun trampet enda hardere i sine litt for store boots. Lyden overdøvet bare deler av ropene og hun følte seg redd og trygg på samme tid. De kunne ikke høre henne, men hun visste at de var der. Slik hun alltid visste. Hun kunne føle det. Det sies at det er bedre å føle for mye enn for lite. Det er lett å bruke store ord for å imponere, og det er lite som slår å ligge i skje en søndagsmorgen. Sånn er det bare. </div>Siljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7972529195006254047.post-91641767604149089022011-11-25T14:55:00.000+01:002011-11-25T14:55:37.775+01:00Im fine.<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjumzjVCf2SnDy-PHoogPWpu0_91VQUvgL2VefWc7JtAnzCIJ-K7Kl856fCHk9xtPlv-SxbcgA9CXbWdheefDmRnTc8Sgv6xr6wb3OeBMz546Oyy8rwX8BNhdm9v1erKh-HXyUzbx6eUCw/s1600/b0ac3bdef4115877c8f9349ca3424624_large.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="174" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjumzjVCf2SnDy-PHoogPWpu0_91VQUvgL2VefWc7JtAnzCIJ-K7Kl856fCHk9xtPlv-SxbcgA9CXbWdheefDmRnTc8Sgv6xr6wb3OeBMz546Oyy8rwX8BNhdm9v1erKh-HXyUzbx6eUCw/s320/b0ac3bdef4115877c8f9349ca3424624_large.jpg" width="320" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">Jeg pleier å fortelle meg selv at jeg har stålpsyke. At jeg må ha det. At det er en livsnødvendighet med stålpsyke når en har en kronisk sykdom. Greit nok det. Men så. Så kommer vintern.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">Og jeg tror jeg er forberedt. Det tror jeg hvert eneste år. Alt blir tyngre, enda tyngre enn ellers. Det blir mørkt. Og hardt. Og alle beskyttelseslag sprekker opp som islaget i en litt for grunn sølepytt. </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">Jeg veit jo at jeg egentlig har det så bra. At jeg egentlig burde være takknemlig og blid, og glede meg til jul. Men alt blir så tungt. </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">Jeg blir bare litt deppa når vintern kommer. </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
</div>Siljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-7972529195006254047.post-47289961348013548742011-11-01T02:40:00.000+01:002011-11-01T02:40:16.352+01:00i really dont know life at allHun kom mot meg der jeg sto midt i strømmen av mennesker. Det ravnsvarte håret med grå strå farget av tid. Torbjørn var inne i butikken for å kjøpe lønnesirup og høsten hadde ombestemt seg og blitt til sommer igjen for én dag.<br />
<br />
Skammen. Det er den som slår meg. Skammen i det å be noen andre om hjelp. Om noen lusne småmynter. Alle fordommene som raser mot meg som jeg prøver så hardt å være foruten. Jeg vil være bedre enn som så. Jeg vil se henne, ikke den lille, møkkete, utstrakta hånda.<br />
<br />
De manglende tennene gjøre henne ikke uviktig. Ikke de djupe furene, eller de møkkete klærne. Det var jeg som tok det ifra henne, hennes plass, da jeg snudde meg bort og enda en gang ble en person jeg ikke vil være.Siljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7972529195006254047.post-67759409104161683052011-09-16T16:41:00.000+02:002011-09-16T16:41:38.446+02:00Våtmarksområder.En av de tingene i verden jeg elsker høyest er boksalg. Stort sett må jeg holde meg unna, jeg er jo ikke rik, og boksalg ender stort sett opp med de største bærepostene bokhandlene har å tilby. Og de er sjelden halvfulle. For en god stund siden var jeg på et av disse elskede boksalgene, og jeg hadde sondert terrenget og plukket med meg noen godbiter jeg hadde ønsket meg en stund. Men det fineste med boksalg er alle bøkene du aldri hadde kjøpt til fullpris, enten pga ukjente forfattere, stygge forsider, teite titler eller tvilsomme temaer som du nå lugger med deg fordi de koster nesten ingenting. På forrige runde plukket jeg meg "Våtmarksområder" av Charlotte Roche.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgukwVEzVMM2je_ilt4x8XlPrK_2_PMH-keeGEFxabJxwR5kctnL8OMiAyf7C7IzuRF7IZRVei8qj3XcUj_UGuLETvYNae8SC_CJyHuNQR44ZaEb8odrXzBU9j7Qm8t9V7QiKsxzdcrThk/s1600/v_tmarksomr_der_51888q.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="228" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgukwVEzVMM2je_ilt4x8XlPrK_2_PMH-keeGEFxabJxwR5kctnL8OMiAyf7C7IzuRF7IZRVei8qj3XcUj_UGuLETvYNae8SC_CJyHuNQR44ZaEb8odrXzBU9j7Qm8t9V7QiKsxzdcrThk/s320/v_tmarksomr_der_51888q.jpg" width="320" /></a></div><br />
<br />
Boka hadde visstnok solgt over 1 000 000 kopier i Tyskland og omslaget og vaskeseddelen skrek Ungdomsbok. Jeg elsker ungdomsbøker. Om 1 000 000 kopier er noe å skryte av aner jeg ikke. Jeg har ingen anelse om hvor mange mennesker det bor i Tyskland, og jeg veit ikke engang hvor mange kopier en bestselger selger i lille Norge. Jeg antar at 1 000 000 solgte er storveis da de velger å reklamere for det på boka. Nysgjerrigheten er trigget.<br />
<br />
<i>"Etter en mislykket intimbarbering ligger 18 år gamle Helen på sykehus. Hun venter besøk av sine skilte foreldre. Imens lar hun seg fotografere av sykepleieren. Dessuten steller hun med samlingen sin av advokadosteiner, som også yter henne verdifulle tjenester på seksuelle området.</i>"<br />
<br />
Lovende, sant?<br />
<br />
Første skuffelse. Det med at steinene yter henne verdifulle tjenester er blank løgn.<br />
<br />
Jeg blir lovet en modig, radikal og provoserende roman.<br />
Vel. Jeg har aldri lest en bok hvor ordet "rompehull" blir nevnt flere ganger. Jeg brekker meg også gjentatte ganger mens jeg leser, da forfatteren tydeligvis synes det er flott med sterke beskrivelse av skorpespising, utflodspising, kviseklemming og andre lumskheter. Jeg er ikke sikker på om slike hjelpemidler er nødvendig i denne boka, heller ikke i noen annen bok. Noen sinne.<br />
<br />
MEN! Boka har ett (!) vakkert avsnitt! Jeg ble så glad når jeg fant det at jeg muligens kan ha overvurdert det litt, jeg tegnet til og med en krussedull ved siden av i boka, bare for å kunne finne det igjen ved en senere anledning.<br />
<br />
<i>"Jeg kjenner nøyaktig hvordan musklene i skuldrene blir stadig kortere. Det skjer alltid når jeg føler at alt er nytteløst, at jeg ikke har kontroll på noe. Spenningen får skuldrene til å vandre helt opp til ørene, og jeg prøver å få dem ned ved å legge armene i kors og presse hendene nedover samtidig som jeg presser dem mot noe. Jeg lukker øyenene og prøver å roe meg ned ved å puste dypt. Funker ikke. Funker aldri. Rumpa mi brenner og svir, og skuldrene mine gror fast i ørene. "</i><br />
<br />
Og så skal boka avsluttes.<br />
Jeg tror Charlotte Roche har samme problemet som meg når det gjelder slutter. Du kommer så langt du kommer med de ideene du har, er storfornøyd. Men så. Denne djevelske slutten. Ja, ja, så får vi bare finne på noe vås da. Og det gjør hun. Ei våsete bok med ett lyspunkt, og en enormt våsete og jalla slutt.<br />
<br />
Joda, den har jo sine såre, relativt fine øyeblikk som når Helen gråter og samler tårene sine i en bruskork og går fra grisebarsk til liten jente, men usj. Boka etterlater meg med kun to ting. Ett fint avsnitt, og en nysgjerrighet mot dyrkingen av avokadotre. Som for ordens skyld ikke skal brukes til noe av seksuell natur.Siljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7972529195006254047.post-83800613490419286392011-09-13T15:52:00.000+02:002011-09-13T15:52:52.194+02:00Flyttingok. Jeg veit ikke helt hvor jeg skal begynne.<br />
<br />
Jeg har flytta! Eller, det er løgn, jeg skal flytte. Får leiligheten på fredag, kanskje, og da begynner det.<br />
<br />
Ildprøva.<br />
<br />
Jeg ønsker så inderlig at dette skal bli en bra ting. Det at jeg endelig tør. Tør å prøve noe igjen som jeg ikke er hundre prosent sikker på at vil gå bra. Jeg er rundt 70%. På gode dager er jeg 95% sikker. På dårlige dager omtrent 20.<br />
<br />
Jeg ramser opp for meg selv hva det er som kan gå galt. Og lista er overraskende kort. Det er så typisk oss mennesker å begynne med den negative lista, og ikke den positive. På den positive lista har jeg bare ett punkt. På den negative lista har jeg to. Likevel er den positive lista enormt mye større enn den negative.<br />
<br />
ting som kan gå galt. den negative lista<br />
<br />
<ul><li>Jeg kan bli sykere igjen, og krasje ned i store svarte hull som jeg vil bruke evigheter på å komme meg opp igjen av.</li>
<li>Jeg kan ende opp uten penger til noe. Inkludert mat. </li>
</ul><div><br />
</div><div>ting som er bra. den positive lista</div><div><ul><li>Jeg kan fikse det. Jeg kan elske det, stortrives og blomstre.</li>
</ul><div><br />
</div><div><br />
</div><div>DRIT i den negative lista, sier du. Det sier jeg også. </div></div><div><br />
</div><div>drit i den!</div><div><br />
</div><div><br />
</div><div>p.s. Jeg har verdens fineste kjæreste som sier at alt vil gå fint. Så jeg velger å tro på han, jeg.</div><div><br />
</div>Siljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-7972529195006254047.post-11780504610884847492011-08-22T00:00:00.001+02:002011-08-22T00:00:29.886+02:00Pust og kjærleikÅ ligge bak deg, inntil deg og høre hvordan min pust finner din pust. Synkrone blir de til én.Siljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7972529195006254047.post-8296367581892165392011-08-15T11:42:00.000+02:002011-08-15T11:42:29.301+02:00this made my day!jeg starter alltid dagen med twitter. så facebook, for så å skumme gjennom vg, dagbladet og nettavisen. deretter er det favorittbloggene mine. i dag fant jeg en skatt hos Lise, og jeg tror muligens det innlegget her gjorde dagen min.<div><br />
</div><div><a href="http://lissis.blogg.no/1312740722_admire.html#comment">http://lissis.blogg.no/</a></div><div><br />
</div><div>Ha en fin dag folkens, og så kan du jo si noe fint til sidemannen</div>Siljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7972529195006254047.post-45481635613221470422011-08-04T15:14:00.001+02:002011-08-04T15:14:32.419+02:00Akkurat sånn"jeg føler jeg har levd for lenge allerede. Jeg ble voksen så tidlig, eller noe i meg ble voksent så tidlig, at jeg føler meg ferdig på en måte, sier hun og snakker til sitt eget speilbilde i vinduet.<br />Jeg vet ikke hvor jeg skal, jeg sitter bare her og venter på ingenting. Det føles som om jeg ikke har kontroll over mitt eget liv, som om jeg må ha hjelp til alt mulig. Ikke noe av det jeg oppnår, gjør jeg alene. "<br /> -Linnéa Myhre intervjuet i et eller annet blad.<br /><br /><br />Jeg er ikke så innmari deppa altså. Det er bare akkurat sånn det er av og til. <br />Siljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7972529195006254047.post-82450636324355174222011-06-14T19:37:00.000+02:002011-06-14T19:37:59.664+02:00låvog så lå jeg der på magen. og om jeg grynta litt tegnet du skattekart på ryggen min med fingertuppene dine.<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgw5_sfNd3UK081wNZX9n5O8QqIVacrC8HSjfvtsPDWACqLxwX0T4FealoPC6wJNcL8iyZMT8OAyLjbafR7JK42R0Fm1nNfaQ2zdLCfVHMWZrnZT_L3_FwEbSe7BF5h9_oHZ_8W9dpJ6ys/s1600/tumblr_lexhglCQxn1qa24zio1_500_large.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgw5_sfNd3UK081wNZX9n5O8QqIVacrC8HSjfvtsPDWACqLxwX0T4FealoPC6wJNcL8iyZMT8OAyLjbafR7JK42R0Fm1nNfaQ2zdLCfVHMWZrnZT_L3_FwEbSe7BF5h9_oHZ_8W9dpJ6ys/s320/tumblr_lexhglCQxn1qa24zio1_500_large.jpg" width="320" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">phi:whi</span></i></div>Siljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7972529195006254047.post-55496802377417911922011-06-13T22:57:00.002+02:002011-06-13T22:57:49.259+02:00ka du tru?Det sies at det som ikke dreper deg gjør deg sterkere.<br />
<br />
<br />
Men hvordan vet man om det dreper deg eller gjør deg sterkere før det evt. er for sent?Siljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7972529195006254047.post-7946205101173897162011-04-16T14:17:00.000+02:002011-04-16T14:17:15.849+02:00å gnom(e) eller ikke gnom(e). that is the question.Det er mange grusomme ting her i verden jeg ikke forstår. Crocs og hårstrikk nederst på buksene er to eksempler, og innenfor interiør er jeg ikke spesielt fan av plastfrukt. Det kan skape forvirringer. MEN! Toppen av kransekaka, evt. bløtkaka om du er et krem-menneske, er hagepynt. Jeg snakker om statuer av ville dyr, fontener og annet knask. Selve Rolls Roycen av hagepynt er likevel hagegnomen! Og vet dere hva jeg oppdaget da jeg titta ut over verandakanten i dag?? Tipp.<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhf3Xk5u4OHuQszMUZTcsCIk3lijFwimMjcaSlZ3Kix5z03NwnuexhLd7JrhLgT2hikJIQjJ1szN9uX9uAvkGR2nargluLSPN92N4NdzW-Z4pmxCHINzvY24RNYR3xt199ICMofQamEqEY/s1600/IMG_2616.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="307" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhf3Xk5u4OHuQszMUZTcsCIk3lijFwimMjcaSlZ3Kix5z03NwnuexhLd7JrhLgT2hikJIQjJ1szN9uX9uAvkGR2nargluLSPN92N4NdzW-Z4pmxCHINzvY24RNYR3xt199ICMofQamEqEY/s320/IMG_2616.JPG" width="320" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">YES! Naboen har en gnom på verandaen sin. Og med ett ble jeg usikker. Er det slik at hagegnomer er så grusomt at det bikker over til å bli kult? Det er nesten, men bare nesten, så jeg er frista til å skaffe meg en selv. Skal innom Plantasjen seinere i dag, og da skal hvertfall utvalget saumfares. </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">Det skal ikke mer til, dere, enn en hagegnom for at en skal føle at livet smiler.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
</div>Siljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-7972529195006254047.post-2648941198780184842011-04-11T05:36:00.002+02:002011-04-11T14:17:53.506+02:00Just pull the triggerJeg har aldri klart å tvinge meg selv til å være kreativ. Tvinge meg selv til å skrive, synge eller skape noe. Og når jeg nå sitter her og tygger på blyanten min misunner jeg de som klarer det. De som klarer å tvinge ut noen ord eller toner når de egentlig ikke kan eller vil. Det er som regel da en trenger deg mest. Slik er det hvertfall med meg.<br />
<br />
Jeg er helt tom. Et skall. Jeg føler ingenting, gleder meg ikke til noe og har ikke lyst til noe. Når jeg ser tilbake på når jeg hadde lysten i meg sist kan jeg ikke helt huske det, men jeg tror det må ha vært rundt juletider, før alt ble så alvorlig. Jeg har tidligere påstått at jeg skriver aller best når jeg er trist og har det jævlig, men nå får jeg ikke ut noe. Jeg trenger å få tømt litt. Få letta litt på trykket, men jeg vet ikke hvilken ventil jeg skal velge og heller ikke hvor den sitter. <br />
<br />
All litteratur og alle legeartikler hyler mot meg. Sorgreaksjon. Ok. Men jeg har jo bare mistet en bestemor? Jeg sier bare fordi det er slik det har virket når andre har mistet besteforeldre. Det har vært trist, men pytt sann, det er snakk om gamle mennesker som har levd livet sitt. For meg er det ikke bare. Jeg har mistet en av mine grunnsteiner. Litt av min grunnmur har blitt skylt vekk og jeg sitter igjen tom,vaklende, men full og uten en eneste måte å riste meg på plass igjen på. <br />
<br />
Jeg trenger noe forløsende! En sang, et maleri, en film, en bok. Noe som kan tippe meg over kanten. Jeg trenger en trigger. En avtrekker. Jeg kan jo ikke være et ladd gevær for alltid, før eller senere må smellet komme.Siljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-7972529195006254047.post-33467232969133626222011-03-12T01:37:00.000+01:002011-03-12T01:37:01.061+01:00Waves crashingDet kommer rullende inn over meg. Uten varsko. Heldigvis ikke så drepende som bølgene som ruller over tv-skjermen, men de slår meg til jorden like fullt. Store, aggresive bølger av savn.<br />
<br />
Jeg er ikke sikker på hva reglene sier. Når er det på tide å slutte med savnet? Med sorgen? Når er det på tide å slutte med mimringen? Når blir folk lei av å høre?<br />
<br />
Hun slår mot meg i kveld, eller savnet slår mot meg. Jeg har lyst til å ringe, høre hun svarer i den andre enden og bli glad når hun hører det er meg. Stikke innom en tur for en velsmurt brødskive eller en klem, eller sende en sms og få svar. Sirlig skrevet med tønner av tålmodighet. <br />
<br />
Jeg vet ikke når det går over. Når piggene i savnet slipes ned. Men jeg håper det er snart. Og da er det bare minnene igjen. De er mine.Siljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7972529195006254047.post-42042676384729799282011-02-23T18:50:00.002+01:002011-02-23T19:13:59.887+01:00Bestemamma.Det lukter søtt. Søtt og emment. Gardinene er trekt for, og en enkel stripe av dagslys kjemper seg gjennom. Midt i rommet ligger bestemamma. Min bestemamma. Bestemamma med alveørene.<br />
<br />
Hver minste lyd er for høy. Og spiss. Og den skjærer i ryggmargen og kaster ekko mellom veggene. Det suser i oksygentanken og lyset over vasken skriker skjærende gult. Jeg ser meg over skulderen ved hver bevegelse, og alle rom er enten for store eller for små, alle berøringer gode, men også forferdelig vonde. Jeg holder pusten.<br />
<br />
Den smilende bestemammaen har blitt et skall med en bitte liten sjel inni. Hun titter ut med mørke, såre øyne og ser på alt og ingenting. Hun vet. Jeg var først sikker på at hun alt var borte, men hun er der, langt der inne. Og hun sørger hun også, akkurat som oss. Hver bevegelse, hver fot som flyttes, er et kjærkomment tegn på det livet vi er i ferd med å miste. Min bestemamma. Bestemamma med de små hendene.<br />
<br />
Hendene med den svarte flekken, det bustete håret, den hule munnen, det mørke draget over øynene.<br />
Jeg har bedd, jeg har grått, jeg har vært sint og jeg har kjefta. Det hjelper ikke. Selv bestemammaer har lov til å bli slitne, slik min er nå. Min bestemamma.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0EBFdXZmti70Fy5c5uESWrC0UB9G709Vf1F3E1AjFgAFKgc9dlWFDDS9R_yIWU1jTfqCLZcHvAkdBMlRUumYqG-7k5zKeIjDTjFNDyb4Bu1_ZL47ezPT0uk3kdlBequ9Lm05T0twWeq8/s1600/IMG_0021.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0EBFdXZmti70Fy5c5uESWrC0UB9G709Vf1F3E1AjFgAFKgc9dlWFDDS9R_yIWU1jTfqCLZcHvAkdBMlRUumYqG-7k5zKeIjDTjFNDyb4Bu1_ZL47ezPT0uk3kdlBequ9Lm05T0twWeq8/s320/IMG_0021.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div>Siljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7972529195006254047.post-84210404880497257052011-02-15T17:38:00.000+01:002011-02-15T17:38:33.515+01:00AniJeg hadde helt glemt hvor deilig det er å være helt alene og høre på musikk. Med tv'n på mute og pute i ryggen. Simen ligger inne på soverommet og sover. Han er syk. Jeg ligger her på sofaen alene og lytter til Ani. Fantastiske Ani. Om noen minutter skal jeg inn og sjekke at han lever, gi han en klem og spørre om det er noe jeg kan gjøre.<div><br />
</div><div><br />
</div><div style="text-align: center;">and I feel right at home in this stunning monochrome, alone in my way</div><div><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_UivqcFesHV39aTTUOmrRIRqvXMOEgxFdNjHnrDl6QcmuPkjdg2xNpYRVYuu3NGdBc4VPdDXs4-_ZZ1U4v-M5fzY1xrNytytCbuY_RxcFuVmNMLrKWvxUTJnyTqWXsngU_kB5KNGfil0/s1600/5050733972_f2fa083e81_z_thumb.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_UivqcFesHV39aTTUOmrRIRqvXMOEgxFdNjHnrDl6QcmuPkjdg2xNpYRVYuu3NGdBc4VPdDXs4-_ZZ1U4v-M5fzY1xrNytytCbuY_RxcFuVmNMLrKWvxUTJnyTqWXsngU_kB5KNGfil0/s320/5050733972_f2fa083e81_z_thumb.jpg" width="320" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">ph; </span><a href="http://weheartit.com/entry/7143744"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">whi</span></a></div><div><br />
</div>Siljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7972529195006254047.post-27718370000238793022011-02-11T02:34:00.003+01:002011-02-11T02:36:33.658+01:00So ro, lille mannJeg er trøtt. Jeg burde sove. Jeg kjenner de altfor raske hjerteslagene dunke i magen og vet at jeg snart må gi opp. Før eller senere må jeg lukke øynene og la alt være overlatt til de andre. Til de som går de stille nattrundene sine utenfor døren hennes. Aller helst ville jeg sittet i en stol ved siden av senga hennes og tittet innstendig på henne til øynene mine hadde gitt opp å protestere.<br />
<br />
Jeg vil ikke sove. jeg vil være våken. Jeg vil våke. Jeg vil være den første som hører telefonen om den skulle ringe. Jeg vil være den første til å høre om noen våkner i all hast. Jeg vil være våken. <br />
<br />
Jeg vet at det i praksis ikke spiller noen rolle. At jeg faktisk burde sove. At det ikke er godt for noe at jeg ligge våken og lytter og føler og tenker og sorterer. Jeg burde heller sove og være klar for en ny kampdag i morgen. <br />
<br />
Jeg vil at det skal gå bra. Det må gå bra. Antagelig er vi en hel familie som nå ligger våkne og ber om det samme. Det må. Gå. Bra.<br />
<br />
Vær så snill, la det gå bra.Siljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7972529195006254047.post-53306244640572158792011-01-26T01:08:00.000+01:002011-01-26T01:08:08.786+01:00the stars took the night offJeg var på tur hjem og jeg tenkte at det kanskje skulle det bli godt å legge seg alene, få hele senga og hele dyna for meg selv. Kunne ligge på tvers om jeg vil, eller i stjerne og strekke tær og fingre så langt jeg klarer. Men nå. Nå som jeg ligger her. Da savner jeg bare deg. Varme, gode deg.<br />
<br />
Jeg er ikke så veldig god på avstandsforhold. Jeg er litt enten eller. Enten vil jeg ha deg her hele tiden, eller aldri. Jeg elsker med hele meg, eller elsker ikke i det hele tatt. Jeg lengter med hele meg, eller er kald som rimet mot vinduet. Nå har jeg dunke-hjerte i magen og savn i halsen, og gjør alt med kropp og sjel.<br />
<br />
I løpet av en måned har jeg deg 9 dager. Jeg får 9 dager og 9 netter. Jeg får 22 uten. 22 dager og 22 netter uten det viktigste av det viktige, det varmeste av det varme. 22 kalde netter med dunke-hjerte og savn og kalde dyner, tom seng og stjerne-stilling.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8XaJq2LUFqUPIKDDNupbR6IQ-iwqcs-B_RBym8uaa0DOLzpGlN4A0-Gq6VB4q33SxjCu1IAmPDb_DPlpf9nqdhcVuyL_pR-yGL81FHhVC3IXT4htafuXyQDNyVKKwljeZERWAG6MrKBE/s1600/tumblr_lfk831lILG1qfd43eo1_500_thumb.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8XaJq2LUFqUPIKDDNupbR6IQ-iwqcs-B_RBym8uaa0DOLzpGlN4A0-Gq6VB4q33SxjCu1IAmPDb_DPlpf9nqdhcVuyL_pR-yGL81FHhVC3IXT4htafuXyQDNyVKKwljeZERWAG6MrKBE/s320/tumblr_lfk831lILG1qfd43eo1_500_thumb.jpg" width="320" /></a></div><div style="text-align: center;"><br />
</div>Siljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7972529195006254047.post-25059307131693705712011-01-25T23:34:00.001+01:002011-01-25T23:35:57.324+01:00gardiner, biler og køer.S. har kjøpt seg leilighet på Lhmr, og slikt blir det betrakninger av.<br />
Jeg la feks merke til, en kveld jeg titta godt og lenge ut av vinduet, at ikke et eneste vindu i naboblokka var uten gardiner, og spesielt to vinduer lot seg spesielt godt merke. Disse to vinduene lot til å være i samme rom, kjøkkenet, og hadde like gardiner. Kappe øverst og sånn stang i midten med enda ei kappe på. Problemet, eller, fasinasjonspunktet ved dette var at den evneveike gardinopphengeren som har fått opp vidundrene og dermed hengt opp de to gardinstengene midt på vinduene må ha vært blind. Stanga på vinduet til høyre, evt. venstre om du står inne i dette gardinbefengte kjøkkenet og titter ut, ser nemlig ut til å være 10 cm høyere enn den til venstre. Og da lurer jeg på; hvordan klarer de å la dette passere i hverdagen? Hvorfor retta de ikke på dette da de festa stengene? Hvor SJELØYDE er egentlig disse folka??<br />
<br />
Og så. Du vet disse bilene. Disse kabrioletene, eller Cab'ene om du vil. Disse som ikke har hardt "lokk", men bare slik "duk" som de har kasta over.. Jeg snakker nå om taket. Er disse kaldere enn de med hardt "lokk"? Holder de dårligere på varmen?<br />
<br />
Ser det ut som om jeg er en person som aldri står i kø?<br />
Jeg har i den senere tiden blitt gått forbi, trampet forbi eller rett og slett blitt dytta til side. Jeg har stått der, pent og pyntelig, og respektert køsystemet og alle dens regler. Og jeg har blitt forbigått. Hos optiker, på bensinstasjon og på MacDonalds, bla. Er det slik at kø er ut? Hvordan er reglene når en ny kasse blir åpnet og det er mulighet for en ny, og kanskje kortere kø? Hvem skal man slippe før seg? Hvor mange items er for mange til at man ikke lenger skal slippe foran seg folk med få varer fordi en selv skal ha mange? Er det aldersrabatt for kø? Når er det lov å si ifra?<br />
<br />
Er det jeg som har misforstått?<br />
<br />
<br />
Forresten. Jeg har hoderot og masse ting som skjer, derfor lite bloggupdates. MEN; jeg har det bra altså!:)Siljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-7972529195006254047.post-26900734380291812572011-01-05T15:31:00.004+01:002011-01-05T15:45:28.487+01:00Ok da.Jeg hadde ment jeg skulle la årsskiftet passere i stillhet, men nå ser jeg, etter å ha sørfa omtrent samtlige blogger i bloggverdenen at det ikke lar seg gjøre. Bloggåret skal visstnok startes med en bildekavalkade over det forrige året!<br />
<br />
Javel.<br />
<br />
<br />
<b>Januar</b>. Jeg ANER ikke hva jeg drev med i januar. I følge mitt bildearkiv var det eneste jeg gjorde i januar å feire bursdagen til Julie, en av de vakreste, diggeste, flotteste, fineste kvinnemenneskene jeg kjenner. Og det er jo ikke bare bare! :)<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQIa-AwW111PsyAvKuGuD2vJoGE5I6c_QNwLcq3FcmvNq4dQ4KKJQ0tSxcem56iOAqcI24NqzWQo0nLBMLpPf_sdQhyphenhyphenLCT_dl0B3J-8y99yaA6j8XL84ESosDCm8QL7rK7A3RAjENCsc8/s1600/18843_459138925312_553360312_10616042_857913_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="267" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQIa-AwW111PsyAvKuGuD2vJoGE5I6c_QNwLcq3FcmvNq4dQ4KKJQ0tSxcem56iOAqcI24NqzWQo0nLBMLpPf_sdQhyphenhyphenLCT_dl0B3J-8y99yaA6j8XL84ESosDCm8QL7rK7A3RAjENCsc8/s400/18843_459138925312_553360312_10616042_857913_n.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPo58i4F5weWcBiOdtKPQ34GP-MaAWlGU72ptVhSeYz2bedwBwJJJBUNzWk9fXe1B_VFuz9I11fE6GzZ_9RcdEaXFhEmE7sssXUE1DqTEZ-qxKbINqQ_uJi_7krlRQ2IqU3yU3RgtznDE/s1600/18843_459139350312_553360312_10616048_3769059_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="267" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPo58i4F5weWcBiOdtKPQ34GP-MaAWlGU72ptVhSeYz2bedwBwJJJBUNzWk9fXe1B_VFuz9I11fE6GzZ_9RcdEaXFhEmE7sssXUE1DqTEZ-qxKbINqQ_uJi_7krlRQ2IqU3yU3RgtznDE/s400/18843_459139350312_553360312_10616048_3769059_n.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="" style="clear: both; text-align: left;"><b>I Februar </b>fyllte verdens beste pappa 50 år, og som seg hør og bør ble han feiret med brask og bram! I den forbindelse laget jeg 250 000 kjøttboller...</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
</div><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFfJFnTGAXK1GQZdpi-35WV2ZvWgKtm3X4mIjNdQXHw8aLZNtxH3g5IhESBOk45udozrB2lEx1y3NgSI9cRKKBxFEEKHRUErGylYytckTif-mYYS2PaobYvhGh6UJYc_loo5LzPHHOjcA/s1600/CIMG2108.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFfJFnTGAXK1GQZdpi-35WV2ZvWgKtm3X4mIjNdQXHw8aLZNtxH3g5IhESBOk45udozrB2lEx1y3NgSI9cRKKBxFEEKHRUErGylYytckTif-mYYS2PaobYvhGh6UJYc_loo5LzPHHOjcA/s400/CIMG2108.JPG" width="300" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">og Erik og Ma-Bi var pene i bunad</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6fQD2WxHlegLKKqNk62jQRpC0We7ETqsoo4Fnm1PSPsmTL346A6SIFPzYPmzrH4HSH_SepRvctWQekXZsPWNFT5MRvjpppjYFEeaJq_hgxClgfGXQe568XW85kqilE6JM5K4sFWdrUvQ/s1600/IMG_1098.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="223" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6fQD2WxHlegLKKqNk62jQRpC0We7ETqsoo4Fnm1PSPsmTL346A6SIFPzYPmzrH4HSH_SepRvctWQekXZsPWNFT5MRvjpppjYFEeaJq_hgxClgfGXQe568XW85kqilE6JM5K4sFWdrUvQ/s400/IMG_1098.JPG" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><b>Mars</b> kom og jeg prøvde hardt å tvinge fram sommeren</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuwx_OYx24xKiGmW6T8gG1yMJYpz1OADanHI1aZVShiAzcWG3KWYgXvXQAuEYrCdjVNxhhc-IR7SO_x-8gSf_9nGVOwsI91dRdWZIHnX3stkVJQ-O6PSPFkOd8kwxEfk8qOiCDZczAn3o/s1600/litt+sommer.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuwx_OYx24xKiGmW6T8gG1yMJYpz1OADanHI1aZVShiAzcWG3KWYgXvXQAuEYrCdjVNxhhc-IR7SO_x-8gSf_9nGVOwsI91dRdWZIHnX3stkVJQ-O6PSPFkOd8kwxEfk8qOiCDZczAn3o/s400/litt+sommer.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">det ble påske og jeg var innenisse foran peisen. Pepper, on the other hand, var utenisse, eller, utehund</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMDpmCnjePr2zOi0yJit9EKR5Hq6adAKw3NFhgTHy18hOFRPoiDlhJs9VKSs7Ww-1wqwtz_uiCFvy7YuuRfBdB8GWe984dhT0m3TZIqiYi9XtPnSp1BFc9DNee4_W6xIV6lssiRRv9ask/s1600/IMG_1230.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMDpmCnjePr2zOi0yJit9EKR5Hq6adAKw3NFhgTHy18hOFRPoiDlhJs9VKSs7Ww-1wqwtz_uiCFvy7YuuRfBdB8GWe984dhT0m3TZIqiYi9XtPnSp1BFc9DNee4_W6xIV6lssiRRv9ask/s400/IMG_1230.jpg" width="223" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">I <b>april </b>ser det ut til at mine forsøk på å tvinge fram sommern har ført til en medhjelper. Vårens første blomst, og verdens beste bursdagsgave</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibtWxE9TkKGLvVTUOT0om3nPYkncGDplsbTg8F05oU6rZVLZDEgXNqRHHaN9VIJUu-VQblq6iaAFJFKIkhUiOyClMgPBvbPzabpZkS1zSLvjDfJ8ZF2YYr3iJRKptdB23NZkelQ7J1gl0/s1600/IMG_1249.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibtWxE9TkKGLvVTUOT0om3nPYkncGDplsbTg8F05oU6rZVLZDEgXNqRHHaN9VIJUu-VQblq6iaAFJFKIkhUiOyClMgPBvbPzabpZkS1zSLvjDfJ8ZF2YYr3iJRKptdB23NZkelQ7J1gl0/s400/IMG_1249.jpg" width="223" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Jeg oppdaga også at Akerselva ikke inneholder bare søppel, men også søppelkasser</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVW8IvxJYzA17n_jrZ6wzPEwlgdNR4SddwVUbtVLZWyZzOUmprbrYOICyQniez6XbyYa-wQXfK-gGaWO6ui1gWefZUt_QhecZS5RY2iJtB3jdGSv4pm_fSIn9TKjiIeCNqqKpfnwcKSew/s1600/IMG_1233.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVW8IvxJYzA17n_jrZ6wzPEwlgdNR4SddwVUbtVLZWyZzOUmprbrYOICyQniez6XbyYa-wQXfK-gGaWO6ui1gWefZUt_QhecZS5RY2iJtB3jdGSv4pm_fSIn9TKjiIeCNqqKpfnwcKSew/s400/IMG_1233.jpg" width="223" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><b>Mai</b> inneholdt Flight of the Conchords på Folketeateret</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUhiaQsUBRlngufLlMhCWvFNxtnceUfHJ9tTdWqqaDZdwtPA07ZK8FNlRHpu68gp9RvCzV_B-aNfJMGF-WmlYcFK7eo0D7Vt6-ZOj48BsqrtsQa9hjgbSOEqBKb3cGcoO6YSmzKBtoiw4/s1600/IMG_1313.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="223" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUhiaQsUBRlngufLlMhCWvFNxtnceUfHJ9tTdWqqaDZdwtPA07ZK8FNlRHpu68gp9RvCzV_B-aNfJMGF-WmlYcFK7eo0D7Vt6-ZOj48BsqrtsQa9hjgbSOEqBKb3cGcoO6YSmzKBtoiw4/s400/IMG_1313.JPG" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div style="text-align: center;"> Sol og parkliv</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnhasoqUIh8cH21xNEYaWvBSyOe-8aAk174rSoHuxyH9h6shDyxGHmhKQ8r3zGi8uOTaOQy_-h2z0E5c4D9_-wAS6Jekc6kgDrxHE3kjYiG43gbXD37XHMF0qj0H64T7ekTV7-AwkOFJ4/s1600/IMG_1353.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnhasoqUIh8cH21xNEYaWvBSyOe-8aAk174rSoHuxyH9h6shDyxGHmhKQ8r3zGi8uOTaOQy_-h2z0E5c4D9_-wAS6Jekc6kgDrxHE3kjYiG43gbXD37XHMF0qj0H64T7ekTV7-AwkOFJ4/s400/IMG_1353.jpg" width="223" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div style="text-align: center;"> Kypros med verdens beste tante Tove, hvor jeg fikk skammelig stor beinplass på flyet. Jeg er fortsatt ikke sikker på om jeg skal ta det som et hån eller ikke.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj734bvS4pvvGtqyxoEl-woGI2JLAO57geJNH5BYBGZ_9_pBAEdKe72xaL63WT9ynwFU4q0zQJzy4IEvhgnE7sZGwmzu4EC-vBuTRFe3TKTz6rMOh2igZ4hdKuYqr5c8yi5EtEFnjwhJNw/s1600/IMG_1363.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="223" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj734bvS4pvvGtqyxoEl-woGI2JLAO57geJNH5BYBGZ_9_pBAEdKe72xaL63WT9ynwFU4q0zQJzy4IEvhgnE7sZGwmzu4EC-vBuTRFe3TKTz6rMOh2igZ4hdKuYqr5c8yi5EtEFnjwhJNw/s400/IMG_1363.JPG" width="400" /></a></div><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhgKQnMc2RADkeOIElJCbd2ZNqYdiOp-BEXJuRR5xis4ii_7-Mmj6PbDlRLbm-jA46NjtuQYS_tJxDespC_1ix6IulXvZSpJoCstDAyv02GhCr7hOKzyDRF7lxlPszRthS1cC-pubTGRY/s1600/IMG_1394.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="223" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhgKQnMc2RADkeOIElJCbd2ZNqYdiOp-BEXJuRR5xis4ii_7-Mmj6PbDlRLbm-jA46NjtuQYS_tJxDespC_1ix6IulXvZSpJoCstDAyv02GhCr7hOKzyDRF7lxlPszRthS1cC-pubTGRY/s400/IMG_1394.JPG" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><b>Juni </b>var den store konsertmåneden, med Jamie Cullum på Sentrum Scene..</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBY64ZVrzqlH5P7E16Qc9U-sWuN_R4yxbloD6PRju1NKYBPPZjjusMZj3PRG3Nm1EQSM4-NtdBhgzdPsDVqn7ooK7YFRvl_HuJCULN1D_OOCh4RsmDJg4xl4ybByjmXCAcaQasse44HQI/s1600/IMG_1464.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBY64ZVrzqlH5P7E16Qc9U-sWuN_R4yxbloD6PRju1NKYBPPZjjusMZj3PRG3Nm1EQSM4-NtdBhgzdPsDVqn7ooK7YFRvl_HuJCULN1D_OOCh4RsmDJg4xl4ybByjmXCAcaQasse44HQI/s400/IMG_1464.jpg" width="223" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div style="text-align: center;"> Norwegian Wood med verdens beste karer</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYHWkXWO5JZu64NH-PCSxdRpN6G1D7vwwRyrecyKN8ZoNibHfrhCA3OEbTB5RiZXZ0uVKez29h75ep0TrUszctUiJn4n4uXc2g8D0FA_z__dDVAdmtB3N5_n7Y5keDXltihNPIg5B3ssU/s1600/IMG_1569.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="223" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYHWkXWO5JZu64NH-PCSxdRpN6G1D7vwwRyrecyKN8ZoNibHfrhCA3OEbTB5RiZXZ0uVKez29h75ep0TrUszctUiJn4n4uXc2g8D0FA_z__dDVAdmtB3N5_n7Y5keDXltihNPIg5B3ssU/s400/IMG_1569.JPG" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">..og vi arrangerte Moksarock musikkfestival for andre gang</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPVX42WQG5tEpo31Tag8-GH4wHIzbtWgYBQ0YzS7yGQrnY1POoUajBx9YfaAef-doSCLu4IRAs38n57Vpw-Vw8EQeZoIGKejI0fwYK5mZifpZls0I1LFPO2fMUomtfEDC6tCtK95WwNcs/s1600/37002_10150221002765305_904710304_12906529_7878904_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPVX42WQG5tEpo31Tag8-GH4wHIzbtWgYBQ0YzS7yGQrnY1POoUajBx9YfaAef-doSCLu4IRAs38n57Vpw-Vw8EQeZoIGKejI0fwYK5mZifpZls0I1LFPO2fMUomtfEDC6tCtK95WwNcs/s400/37002_10150221002765305_904710304_12906529_7878904_n.jpg" width="300" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Jeg var også i Dublin med verdens beste kor og verdens beste Marthe</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhap_mylsu1O5Xc7AKRYpyfP1VnqjlAP-SqUDfzAC3oPZVaITkMozVGkhhagesne7igilj-40esaJpb6tO2Lx0Q6VX4fBbPUSkc-XpviXsN6ULEHGn3Ie0ysPqtGENb8HQOoToSMe_su54/s1600/IMG_1889.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="223" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhap_mylsu1O5Xc7AKRYpyfP1VnqjlAP-SqUDfzAC3oPZVaITkMozVGkhhagesne7igilj-40esaJpb6tO2Lx0Q6VX4fBbPUSkc-XpviXsN6ULEHGn3Ie0ysPqtGENb8HQOoToSMe_su54/s400/IMG_1889.JPG" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><b>Juli </b>var akkurat slik juli skal være med masse flotte mennesker, sol og herlighet.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Frognerparken med x3 tidenes. Tidenes folk:</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHR5__591Ffvymr0bOeu2AaRIrZtVM1vxsB_5So98IIvX5s5Od6g4bmaGdlzZwwpLCPyM8ACuiBELFNMofLuirGuHNtylNYALahL8XgZbmqFKcDkAx1lLt1jd4QxVwpJK2sgNpEVGcLMo/s1600/frognerparken.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="264" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHR5__591Ffvymr0bOeu2AaRIrZtVM1vxsB_5So98IIvX5s5Od6g4bmaGdlzZwwpLCPyM8ACuiBELFNMofLuirGuHNtylNYALahL8XgZbmqFKcDkAx1lLt1jd4QxVwpJK2sgNpEVGcLMo/s400/frognerparken.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"> Tidenes frakkeste piknikkorg</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCGE2tbfrXNJ31O8Sbt0_yKBwR7zwSXnYSWCgz19h0OImm1sxDcsN51YtRz60PEa89DBb2uvzoMmll64JmLDXtGhkahw8ienTrOEy50L49RZLh5h9u7HjahCsTf0FM7TJIpEMTaKB7Fak/s1600/IMG_2122.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="222" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCGE2tbfrXNJ31O8Sbt0_yKBwR7zwSXnYSWCgz19h0OImm1sxDcsN51YtRz60PEa89DBb2uvzoMmll64JmLDXtGhkahw8ienTrOEy50L49RZLh5h9u7HjahCsTf0FM7TJIpEMTaKB7Fak/s400/IMG_2122.JPG" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Og tidenes mest innpåslitne flaskejegere.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><b>August</b> var fantastisk! Masse sosialiteter, og jeg var så forelska at jeg trodde jeg skulle dø.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Hasse, Marthe, Erik og jeg hadde spillkveld på Fjøset med kortspill og Risk. Jeg suger i Risk, men ruler i kortspill.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlDN1Gpsr_j9SjhKR6TRyVRgMHr0mEhMxAxu80gVCAaednMJ7R0miqelR9Ppef6iuQSfASLhueQvERHgpZz6Vr5y3qKqWNe4FHxJxbQaDCUbop8dYn3gyO7Ue6N0nC7kLbKU7YugnN2-s/s1600/IMG_2153.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="179" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlDN1Gpsr_j9SjhKR6TRyVRgMHr0mEhMxAxu80gVCAaednMJ7R0miqelR9Ppef6iuQSfASLhueQvERHgpZz6Vr5y3qKqWNe4FHxJxbQaDCUbop8dYn3gyO7Ue6N0nC7kLbKU7YugnN2-s/s320/IMG_2153.JPG" width="320" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Lulle og jeg ble 16 år igjen på Warlocks-konsert på Dattera til Hagen</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWgOeBP3rQ8bzn0Kj-ABfU724JxTBRrVNeikmYhIjfTvqgt2hURYkyL4CWNSpi8oAd0wfPbVuHsD2gird_rqlhF_BsDW1ktlWQsQbJfHpyS8G8hj1k5ExMidkl7RDRobB0z_oMBhrjHiQ/s1600/313913-8-1282415779226.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWgOeBP3rQ8bzn0Kj-ABfU724JxTBRrVNeikmYhIjfTvqgt2hURYkyL4CWNSpi8oAd0wfPbVuHsD2gird_rqlhF_BsDW1ktlWQsQbJfHpyS8G8hj1k5ExMidkl7RDRobB0z_oMBhrjHiQ/s320/313913-8-1282415779226.jpg" width="320" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="" style="clear: both; text-align: left;">Selv om jeg jobba veeeldig hardt imot kom<b> September</b>. Akkurat som året før og året før der. Mamma ble 50 år (tjoho), som her poserer med en enorm squash hun møysommelig har dyrka fram i hagen,</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnoSXjt9-ATfDXXTt95BwsvDygA0uRDzZImUp78IrTC98LoyU_RZh3HlSCV56HbiTGUmAlb2i6-TWp5V98cg6-PQhtiLA_L0F0c7gInRtj6XZsDP32UGrsC6QhAlTtJRFvBddwgsfFF9c/s1600/IMG_2263.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnoSXjt9-ATfDXXTt95BwsvDygA0uRDzZImUp78IrTC98LoyU_RZh3HlSCV56HbiTGUmAlb2i6-TWp5V98cg6-PQhtiLA_L0F0c7gInRtj6XZsDP32UGrsC6QhAlTtJRFvBddwgsfFF9c/s400/IMG_2263.jpg" width="223" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">og brodern dro fra meg til fordel for Liverpool og endeløse basstimer (bu). Det som ikke var bu er at da fikk jeg muligheten til å tag along, og det gjorde jeg jo selvfølgelig. Pappa også. </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjviJ9zx3Payeek9warIgSrHhe8HG3cOQ7XgQpeuA9ZHSsUWsPsHYqfyNjkwZUnZUK9Jk7iAjSQM89HHXLnczBMVMxyX1zX5EZnzfyIFHTjwEdlpiLbYFVxjaQrCzcOYfHgedbH5WTGpTA/s1600/47932_425119561212_533556212_5547510_4966735_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjviJ9zx3Payeek9warIgSrHhe8HG3cOQ7XgQpeuA9ZHSsUWsPsHYqfyNjkwZUnZUK9Jk7iAjSQM89HHXLnczBMVMxyX1zX5EZnzfyIFHTjwEdlpiLbYFVxjaQrCzcOYfHgedbH5WTGpTA/s400/47932_425119561212_533556212_5547510_4966735_n.jpg" width="300" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><b>Oktober</b>. Ah. deprimerende, dumme oktober, som ikke ble så deprimerende og dum likevel. Vi begynte forberedelsene til årets julekonsert på Ryk og Reis med en fest, bilder ble tatt, og bilder ble gjemt. Mamma kjøpte seg nytt kjelesett, og med hennes policy "når noe kommer inn i huset, skal noe ut" gikk potetkjelen fra jeg var liten på dynga. Akk, mitt hjerte brister.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgsTL5EM_4WSj1nsX4btzOqLvOCLU2BhIPETYG8XN5BJJbUtoXyS7juY7g9HN4Bmfr15kLNuvAJ_2bRnMMRPeOUToBCZ9UMc2-I9vUyR3BA79aygKDF7nYfACNpAeRZ1HmW0hvFAlqzGdc/s1600/IMG_2353.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgsTL5EM_4WSj1nsX4btzOqLvOCLU2BhIPETYG8XN5BJJbUtoXyS7juY7g9HN4Bmfr15kLNuvAJ_2bRnMMRPeOUToBCZ9UMc2-I9vUyR3BA79aygKDF7nYfACNpAeRZ1HmW0hvFAlqzGdc/s400/IMG_2353.jpg" width="223" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Jeg dro også tilbake til Liverpool og feiret Halloween. And had a blast!</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEie-gehg-C05ZbFQJtAcUbanpPmlXpXaq9o0q2qYX1RHe4Ptlm8rH5B46-rCku3TTBNopHUa3YzXlWYgHLouSTz-PuisaPSyHDtq-vplYA4Mss31mbu_ZQFFwUvPVEVnweQ1_rSajp_f24/s1600/IMG_2486.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="179" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEie-gehg-C05ZbFQJtAcUbanpPmlXpXaq9o0q2qYX1RHe4Ptlm8rH5B46-rCku3TTBNopHUa3YzXlWYgHLouSTz-PuisaPSyHDtq-vplYA4Mss31mbu_ZQFFwUvPVEVnweQ1_rSajp_f24/s320/IMG_2486.JPG" width="320" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><b>November </b>var full. Virkelig full. Masse julekonsertøvinger og fjas gjorde måneden fryktelig morsom og ørlitt stressende, spesielt for my tardness. </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">I tillegg var det Håndball- EM på Lillehammer, og min familie tok heiingen på særdeles alvor, stilte mannsterke og lydhøre.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvOyen3k2TOLNOU2zkht_5ZB6JmoSfHYK-QcJET7vu0jkynv8_z7ahsiqRDN3MWDUFHyvje5mdU_R_I45iiMbm23Mj3KikQg-V-4u-tgn05iRKTILKmvae6WnXYXZFEcDg368YvOp6C6A/s1600/IMG_2536.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="179" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvOyen3k2TOLNOU2zkht_5ZB6JmoSfHYK-QcJET7vu0jkynv8_z7ahsiqRDN3MWDUFHyvje5mdU_R_I45iiMbm23Mj3KikQg-V-4u-tgn05iRKTILKmvae6WnXYXZFEcDg368YvOp6C6A/s320/IMG_2536.JPG" width="320" /></a></div><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEha0pMlpz2N5YMZrOPAADd9uRM7vRTjSr_a59br8Gw5f1PRGBHGOyPvReFUOAdUXn3fZzpWKTyZ9BxCRfgRt5KI0xBcB8WwsiKN9-LQk2VS4XAbVIZuqsQOXEJ6KuHHhH5BEXppUdW_zfE/s1600/IMG_2546.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="179" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEha0pMlpz2N5YMZrOPAADd9uRM7vRTjSr_a59br8Gw5f1PRGBHGOyPvReFUOAdUXn3fZzpWKTyZ9BxCRfgRt5KI0xBcB8WwsiKN9-LQk2VS4XAbVIZuqsQOXEJ6KuHHhH5BEXppUdW_zfE/s320/IMG_2546.JPG" width="320" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">And last, but not least, <b>Desember</b>. Jula for meg er musikk og familie, og denne jula fikk jeg masse av begge deler. Ispedd litt festligheter.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiEJrqq6n8-3zu8_oFACnkJUJ_zQCpNVlHLFKkXehi6lUf-Rx_lrJu2djyMNyrXeeYnzhSULpOJhc6PvjcC-lj8Bh1Ww-enzzZJs4LtSmI1-9cv1RqDpubzl4xB1-dosy7gez-RfS0MSSc/s1600/IMG_0019.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiEJrqq6n8-3zu8_oFACnkJUJ_zQCpNVlHLFKkXehi6lUf-Rx_lrJu2djyMNyrXeeYnzhSULpOJhc6PvjcC-lj8Bh1Ww-enzzZJs4LtSmI1-9cv1RqDpubzl4xB1-dosy7gez-RfS0MSSc/s320/IMG_0019.JPG" width="320" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div style="text-align: center;"> Jeg og verdens fineste S.</div><div style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_atfXIcItGxOr7mfYUuDqjT3e3DlB4dLBtXmype4C9Q5WWJwWWthEVcISkVu8R3CKAHOJyY-VtPXQCsJP0Pa7-5d5_m56ueIQOY2tU0yhYm5KHYJNHbmgRZfNxup4cmXdAbmhqs8PemA/s1600/163727_487551517720_579472720_6383595_4971919_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="267" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_atfXIcItGxOr7mfYUuDqjT3e3DlB4dLBtXmype4C9Q5WWJwWWthEVcISkVu8R3CKAHOJyY-VtPXQCsJP0Pa7-5d5_m56ueIQOY2tU0yhYm5KHYJNHbmgRZfNxup4cmXdAbmhqs8PemA/s320/163727_487551517720_579472720_6383595_4971919_n.jpg" width="320" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div style="text-align: center;"> Julekonsert nr.1, i kirka. Her spilles Mariavisa med meg, for anledningen, utkledd som heks.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3FsV4JEXr910XACAh-vO1TgQp9_3OOvLGx7zzCgkBc7kWI5c_u_JoabK2nNQQ2cWSBl-9s0ihSTjDob9-U2QPkKhO36nwmJjLUMfikKfcyGGmGF0vIwG7lpMGApqEs9ViTr7PEqrO3FU/s1600/58010_10150115463820126_687215125_8154475_1282566_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="212" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3FsV4JEXr910XACAh-vO1TgQp9_3OOvLGx7zzCgkBc7kWI5c_u_JoabK2nNQQ2cWSBl-9s0ihSTjDob9-U2QPkKhO36nwmJjLUMfikKfcyGGmGF0vIwG7lpMGApqEs9ViTr7PEqrO3FU/s320/58010_10150115463820126_687215125_8154475_1282566_n.jpg" width="320" /></a></div><br />
<div style="text-align: center;">Julekonsert nr. 2 på Ryk og Reis. Muligens årets høydepunkt. Suksess, takket være fantastiske mennesker.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEfKdCF-gGnDGaAujyHdDp-4MMYcRtfJEZ5k_wFywSkw1kA0q9AsIohaAl3jV-82sgR4eB5vcyC4lJ_LzfpvJnS6mrpojKiIv-TJhGfRcAIHzZpFZOFb3hLTgSKvHfiurQnLmEJBV5XXY/s1600/72018_10150114927220351_704695350_8003272_6200119_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEfKdCF-gGnDGaAujyHdDp-4MMYcRtfJEZ5k_wFywSkw1kA0q9AsIohaAl3jV-82sgR4eB5vcyC4lJ_LzfpvJnS6mrpojKiIv-TJhGfRcAIHzZpFZOFb3hLTgSKvHfiurQnLmEJBV5XXY/s320/72018_10150114927220351_704695350_8003272_6200119_n.jpg" width="320" /></a></div><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgn5WWMVzfx_cKpRDPua2NRKdPSeiolm-gNtBvb-kMhq6dLmz6ItC_NZZFb5h2T3vNRxze6gxp9zt4tyWgVQF0ExFYbUX8t71rcJz0jiAAZ_2pleQ6kZAmEHqXJHwguWYAhcqNN-eBj0HE/s1600/167589_10150114931265351_704695350_8003314_5158395_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgn5WWMVzfx_cKpRDPua2NRKdPSeiolm-gNtBvb-kMhq6dLmz6ItC_NZZFb5h2T3vNRxze6gxp9zt4tyWgVQF0ExFYbUX8t71rcJz0jiAAZ_2pleQ6kZAmEHqXJHwguWYAhcqNN-eBj0HE/s320/167589_10150114931265351_704695350_8003314_5158395_n.jpg" width="320" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">Grøss. Så fryyyktelig uinteressant. Men, du må være enig i at jeg har hatt et bra år, sant?</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
</div>Siljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-7972529195006254047.post-39263910208401016012011-01-03T19:56:00.001+01:002011-01-04T13:06:54.260+01:00Mine do-vaner. Nødvendig info for deg?Har du lyst til å bli med på do?<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjW640TvNUDPZuP0NN9Oarys6CUYpYum3qe0xOQSXuleoXactF8L7ZlUH8G9ZP7m9ZuzOI7yhapQtQn8vA5CLfTJyojiv8rE0d_nQndQsoqnkVtFNeoXY9N8_q6lq_h1AwLZbc2LB5__bA/s1600/tumblr_l5emommNar1qc55imo1_500_thumb.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjW640TvNUDPZuP0NN9Oarys6CUYpYum3qe0xOQSXuleoXactF8L7ZlUH8G9ZP7m9ZuzOI7yhapQtQn8vA5CLfTJyojiv8rE0d_nQndQsoqnkVtFNeoXY9N8_q6lq_h1AwLZbc2LB5__bA/s320/tumblr_l5emommNar1qc55imo1_500_thumb.jpg" width="320" /></a></div>Jeg er en facebookjunkie. Jeg er innom mange ganger om dagen, spesielt etter jeg fikk meg ny telefon til jul, og om du spør meg om hvorfor, har jeg ikke annet svar enn at jeg ikke vil gå glipp av noe. Gå glipp av hva?<br />
<br />
Det er ikke mange ukene siden jeg fikk presisert begrepet intimgrense av en kompis, og det slo meg; hvordan har det seg at min intimgrense på bloggen og facebook er så enormt mye høyere i det virkelige liv? Hvor mye skal vi egentlig dele? Er det virkelig alt som deles på facebook og blogger som er like interessant for andre å høre om?<br />
<br />
Jeg forstår det ikke. Hvorfor i pokker skal jeg ville være med noen på do? For det første finner jeg det unødvendig. Jeg trenger ingen hjelp. "Klale søl"! Jeg ser heller ikke på badet som den helt store samtalearenaen. Går jeg på do så er det for å gå på do, ikke for å konversere, fnise eller dele intime betroelser.<br />
<br />
For det andre er jeg den heldige vinneren av verdens mest sjenerte blære. Jeg har forstått det slik at det er folk som kan finne på å gå på do mens kjæresten står i dusjen, feks. Da hadde blæra mi eksplodert før jeg hadde fått klemt ut en dråpe. Jeg får ikke gjort noe som helst om det er i det hele tatt en ørliten mulighet for at noen kan høre på. Jeg sliter på offentlige toalett hvor det er båser, ja, jeg sliter hjemme om det er noen i samme etasje som meg. Latterlig? Ja, I know.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjT59BqnyTrxKOjdYKQ6Jdp3MZjsT_OYdm6lnwr9MLsh5UL8fKgQH57o0GdNuU4fs-n7DGA0yJTiqtKoCVzwJTYJRNp7Mn7NhN1N_YcTLI46GJ91PhPQA2ykkRRD9ptqhZVsYaTuER-I5M/s1600/tumblr_kqb8tydRbG1qzlvpto1_400_thumb.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjT59BqnyTrxKOjdYKQ6Jdp3MZjsT_OYdm6lnwr9MLsh5UL8fKgQH57o0GdNuU4fs-n7DGA0yJTiqtKoCVzwJTYJRNp7Mn7NhN1N_YcTLI46GJ91PhPQA2ykkRRD9ptqhZVsYaTuER-I5M/s320/tumblr_kqb8tydRbG1qzlvpto1_400_thumb.jpg" width="320" /></a></div>Men, poenget mitt var ikke min manglende gavmildhet på etterlengtet toalettid, poenget var hvorfor jeg og mange andre med meg ikke har grenser for hva vi legger ut på nettet til all offentlighet? Når jeg ikke engang kan tisse i samme etasje som familien min, hvorfor forteller jeg da mine innerste tanker og følelser på bloggen min? Alle går jo tross alt på do, og det funker stort sett likt hos alle, men alle har ikke det samme rælet under topplokket!<br />
<br />
Bør jeg lære meg å tisse foran Simen? Eller stenge bloggen min for hvermannsen (eller plebsen som brodern ville sagt)? Har vi et enormt behov for å dele alt ved oss selv uten sjenanse, og nettet har gjort dette mulig for oss? Er det så mye lettere når vi slipper å se folk i øynene? Er vi for slepphente med info? Finnes ikke intimsoner og intimgrenser lenger, og hvorfor så stor fortskjell på nett og virkelighet?<br />
<br />
Og her ser du. Nå har jeg akkuralt delt deler av do-vanene mine. Interessant og viktig info??Siljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-7972529195006254047.post-87804266309888284982010-12-20T01:11:00.000+01:002010-12-20T01:11:27.966+01:00today.....i feel like this..<br />
<br />
<br />
med alle følelsene utenpå.<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-LKmzhuOF0zCIfA3N6CH4lMk_T81fvXxzytyqyZEbBkGmUa77Rt_5jj2EzEtf_R1yZVdvSNgCuwbDQckrhjGsJq6jUmno7Q1kPO_cj1egG_k6WqYEygTfiu617LHG5cmSom6zGokY06k/s1600/tumblr_lanbtrExPo1qdox7ro1_500_thumb.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-LKmzhuOF0zCIfA3N6CH4lMk_T81fvXxzytyqyZEbBkGmUa77Rt_5jj2EzEtf_R1yZVdvSNgCuwbDQckrhjGsJq6jUmno7Q1kPO_cj1egG_k6WqYEygTfiu617LHG5cmSom6zGokY06k/s320/tumblr_lanbtrExPo1qdox7ro1_500_thumb.jpg" width="320" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div>Siljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7972529195006254047.post-85036072168274159362010-12-14T23:21:00.000+01:002010-12-14T23:21:42.829+01:00E den Enestående.Jeg har verdens mest fantastiske E.<br />
<br />
sms når jeg virkelig trengte det:<br />
<br />
<i>"Hei, Silly. Jeg har lyst til å fortelle deg om hvordan det går på jobben, om julebordet på fredag, om konserten etterpå, hva jeg syns om sesongavslutningen på dexter, hvilke bøker jeg leser om dagen. Uviktige ting. Men ikke nå. Jeg orker ikke. Er så sliten. Nå vil jeg bare vite hvordan du har det. Hvis du har det bra vil jeg glede meg sammen med deg. Hvis du har det dritt vil jeg si noen oppmuntrende ord og at du er bra likevel. Jeg savner deg, lille."</i><br />
<i><br />
</i><br />
Tusen takk! Takk for at du er der selv om jeg ikke har snakket med deg på evigheter. Takk for at du tenker på meg og lurer på hvordan jeg har det. Takk for at jeg kan snakke med deg om alt mellom himmel og jord uten at du dømmer, kjefter eller fjaser det bort. Takk for at du har like dårlig humor som meg, og at du deler isen din med meg. Og takk for (GOD, her kommer tidenes klisjé) at du er du.Siljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7972529195006254047.post-87326003494759186482010-12-14T13:45:00.004+01:002010-12-14T16:19:05.477+01:00Surveinnlegg<div class="MsoNormal">Hodet mitt i dag er like rotete som innlegget i natt. Som Mina advarte om før jeg så dokumentaren, det var kanskje ikke veldig lurt å se den. De sier kunnskap er makt, men halv kunnskap forvirrer og gjør meg redd. Jeg vet at jeg kan være virkelig syk, men jeg vet ikke om jeg er det. </div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Jeg ble skikkelig deppa og trist, og mangelen på søvn i natt har gjort meg sippete og teit. Det er lenge siden jeg har kommet med et direkte surveinnlegg her på bloggen nå, men nå synes jeg det er på tide. Jeg har da vel lov til å surve litt av og til?</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Jeg har sagt det før; hva er det med denne jula og advent som får alt til å virke så ufattelig stort og hardt og mjukt? Hvorfor blir alle dumme ting så store som elefanter og fine ting enda større? Er det slik at vi har en viss kvote med følelser hvert år og så når desember kommer må vi forte oss å bruke opp restene av overskuddslageret slik at vi kommer på null igjen til 1.januar?</div><div class="MsoNormal">På torsdag skal bestemor inn på sykehuset og få målt lungekapasiteten sin. De skal ut ifra det bestemme om hun skal få operere bort hele lunga, om de skal ta deler av den, eller om de ikke har noe å gjøre. Hun har kols og antagelig lungekreft. Jeg er ikke klar. </div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Om jeg bruker fornuften så vet jeg at jo mer forskere og leger vet og lærer om ME, jo større sjanser er det for at jeg blir frisk. Jeg vet også at om de finner ut at ME-pasienter har dette retroviruset popper det ikke opp i systemet mitt så fort legene kommer på ideen, det har i så fall vært der hele tiden. Jeg blir ikke sykere av at de finner ut hva som er galt med meg uansett hvor skumle diagnosene nødvendigvis måtte bli.</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Jeg vet også at bestemor er ei knakende tøff dame som har knekt kreft og ulumskheter før. Kreft er ikke lenger en dødsdom og det eneste jeg kan gjøre fra eller til er å være glad i henne. </div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">I kveld skal jeg på håndballkamp igjen, men mine foreldre. Jeg skal prøve å rope og skrike ut all gørra inn i meg. Det er mye bedre enn å ta det ut på noen andre. Om jeg får ut alt i kveld vil jeg i verste fall bli kalt en overivrig supporter, og det kan jeg tross alt leve med. </div>Siljehttp://www.blogger.com/profile/14071057792121084040noreply@blogger.com0