let me tie you down

Jeg savner. Jeg savner den jeg var. De jeg var sammen med da. Alt vi gjorde og alt vi sa. Den gang. For to år siden, og for ti år siden. Da jeg var ung og ikke gammel, som nå.


det hjelper ikke å skrive "la stå", ikke å tviholde heller. Mennesker forandrer seg og blir borte. Forsvinner og lever livet videre uten deg. Og du oppdager at kanskje, kanskje var du ikke så viktig likevel. Ikke i den store sammenhengen, og nå heller ikke i den lille?




What I can't hold by love, I wount hold by force.





Jeg er ikke bitter, ikke lei meg heller egentlig. Jeg er ikke sikker på om jeg hadde det så mye bedre engang. Dengang. Da jeg hadde musefletter. Eller den gang boblevest og leggvarmere var årets mote. Uff-containerens periode, eller når vi sto på hodet og farget håret vårt i dusjen. Jeg vet bare at jeg savner tryggheten.




Og deg.