lørdag 25. juli 2009

grublerier..

Alle har noe. Noe de skulle ha forandret. Noe de sliter med eller er flaue over. Ting de ikke vil ha diskutert i nabolaget. En diagnose, et familiemedlem eller en skavank av noe slag. Bak alle familiers fire vegger skjuler det seg gørr og djevelskap. Om vi titter etter finner vi fortvilelse og sinne blant disse såkalt vellykkede. Og på en måte er det litt deilig å vite. Jeg ønsker selvfølgelig ingen noe vondt. Jeg gnir meg ikke i hendene om naboen har kreft eller jeg hører at noen flytter fra hverandre, men det er deilig å vite at man ikke er alene med å slite. Med å ligge våken om nettene med tankene flyvende rundt. Med problemer som vokser i mørket, og med bekymringer man hverken ser begynnelsen eller slutten på. Jeg liker at det er flere av oss. Flere av oss vanlige og normale, dødelige.

Jeg suser rundt på nettet og leser om ME. Om alvorlig syke mennesker med alvorlige plager. ME er ettersom jeg har skjønt ganske ræva. Tydeligvis en litt lei diagnose som du nødvendigvis ikke blir helt frisk av noengang.

Jeg leser det folk skriver, det legene og pasientene øser av seg av erfaringer og følelser, og jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke visste hva de snakket om. Jeg skulle ønske at jeg ikke kjente meg igjen, at jeg ikke kunne tilføye og nikke erkjennende. At jeg ikke kunne føle nederlagende deres og at jeg ikke kunne føle skuffelsene på kroppen. At jeg ikke kjenner sinnet, fortvilensen og oppgittheten disse menneskene skildrer.

Jeg føler meg ikke så syk. Jeg er tydeligvis det, men jeg føler meg oki. Helt grei, ikke mer eller mindre. Men det at jeg faktisk vet hva disse menneskene snakker om tyder vel på at jeg kanskje ikke er helt som alle de friske menneskene som suser rundt i "sin" verden der ute. For det er deres verden.

Alle har et eller annet de sliter med, enten det er en diagnose, overvekt eller en familie på tur til helvete. Jeg kunne godt byttet ut ME med ett og annet men jeg vet i det minste hva mitt er. Gjør du?

6 kommentarer:

Ulven sa...

Jeg veit hva mitt er, og skulle gjerne vært kvitt det....

Men alle har ett eller annet, og er ikke sikkert jeg hadde vært noe lykkeligere om jeg var plaget av noe annet.. MEN, skulle som sagt vært foruten...

Den gamle sa...

E trur jammen du æ meir vettug enn de fleste av åss. Du tør ihvertfall si at du, noen ganger, ikke har det åleit

Blebjo sa...

Vi trenger ikke føle oss syke. Det er når jeg stresser at jeg blir syk. Humøret kan være på topp mye av tiden, mens kroppen krangler så det synger. Kjenner igjen den, ikke sant?

Silje sa...

Blebjo; jo visst, kjenner igjen den:) føler seg helt topp og så plutselig nekter kroppen totalt. :)

Blebjo sa...

Ja, og det gjorde den så det smalt i går for min del. I dag har jeg klart å røre på meg, men den følelsen av at kroppen ikke vil samarbeide er der. Trodde jeg skulle sovne klokken 17 i dag.

Forresten, bruker du messenger i tillegg til blogg?

Silje sa...

har messenger i tillegg ja;) har en sånn dag jeg også, men er fornøyd likevel. har klart å få gjort unna masse i helgen og da er en sånn dag helt overkommelig:)